Førest webside i huin105

Vi har fått i oppgave å lage en liten webside (et dokument) som skal omhandle noe vi har et sterkt forhold til på høyden (Nygårshøyden). Oppgaven finner du her:

Jeg startet med et utkast tillayout i Lailas gruppe i dagtidlig.

Utkastet ligger her: http://www.student.uib.no/~est040/huin105/

Nå(Jill sin forelesning) skal vi jobbe med teksten til siden. Jeg er ærlig talt blank.

Eller.. min side skal handle om kaffekortet. SiB sine kantiner opererer med 2 alternative måter å kjøpe kaffe på. (cash er selvsagt). Kaffekort og SiB-krus. Jeg orker ikke å dra rundt på en stor kaffekopp i børstet stål. Ærlig talt, hvor skal jeg gjøre av den når jeg har drukket opp? Jeg har ikke noe kontor, og i sekken ligger PC’n, ikke tro at jeg putter en kaffekopp i den sekken. Kanskje varer ikke mine gadgets likelenge som andres, jeg lever et aktivt liv, men å gi mine kjære tekniske duppeditter kaffe om morgenen har jeg ingen tro på at hjelper på levetiden.

Jeg lover: jeg kommer tilbake med et solid stykke tekst til min webside om kaffekortet!

Et norge i krig

Jeg er ganske sikker på at vi skal ha noe om tekst for web i huin105. Artikkelen lenket er kanskje ikke typisk «tekst for web», men heller en artikkel for avis (dagbladet), men jeg synes denne var morsom språklig.
Legg merke til de morsomme beskrivelsene personene får i denne!

Den goth-og jeg-har-sett-Ringenes herre-ni ganger-kledde Vidar Schiefloe (22) barker sammen med Erik Svensen (19). Erik er strait-outta-HV-Ungdommen i grønn Nato-genser, svarte jeans og et skudd fra en AG-3 i et kjede rundt halsen.

http://www.dagbladet.no

Teknologisk missforståelse, en skandale det bør skrikes om.

På det heller nerdete nyhetsnettstedet slashdot dukket det opp en sak om en kar i London som ville donere penger til flommkatastrofe-saken i øst Asia. [link] Han surfet med lynx på Sun’s Soalaris os, kanskje noe sært, men relativt kjente open source software.

Dette resulterte i SWAT- angrep i mannens lunsjpause, fengsling og kausjonering ut igjen. Les den noe mer detaljerte historien her:

http://www.boingboing.net/2005/01/27/jailed_for_using_a_n.html (fra tirsdag)

BBC er ikke like oppdatert (evn så er nerdene i slashdot på villspor, noe jeg velger å ikke tro), og lagde denne saken: http://news.bbc.co.uk/1/hi/england/london/4195339.stm (fra søndag)

Jeg håper å se denne saken ende med mye publisitet, og får etterfølger for behandling av liknende saker i fremtiden. «Den som venter forgjeves, venter på noe godt».

Papapishu!

[Papapishu: aoutch på Monkey Islandsk]

Byråkrati er et fenomen jeg kan si mye om, det skal jeg ikke gjøre nå, men jeg skal heller snakke om kjedereaksjonen det har ført til for meg i natt. For en gangs skyld skal jeg vinkle roten til alt ondt, mot noe ikke fullt så galt; TV-spill.

Dvs dataspill. Det første først. Satans lånekasse og noen ved uib er ikke bestevenner, så når jeg hadde håpt at det skulle ligge noen grunker å vente på meg i lånekassens glasshus (ikke kast stein) på Nygårdshøyden etter jul; så tok jeg feil. Ingen penger = ingen bøker, ingen lesing, ingen trening, kip mat (det som var i skapet; nuddler) og ingen øl. No doughnut for me!

Overskuddsproduktet er tid. Masse tid. Jeg er super oppdatert på nettet for tiden, og prøver å bygge litt videre på stavelin.com/04. Men jeg kan ikke gjøre det 24/7. De siste 2 dagene så jeg spilt gjennom det mest sjarmerende dataspillet noen gang laget. Ved flaks kombinert med mye dødtid fant jeg Monkey Island 3 i en CD-mappe i skrivebordet på hybelen. Dette lindrer smerten noget, selv om jeg ser fram til gledene penger kan gi en fattig student i en kapitalistisk verden. I mellomtiden takker jeg LucasArt for gleden av et godt stykke programkode.

«Look, a three-headed monkey!»
Slenger ved en URL som viser hvor mange referanser dette spillet har, og/eller hvor mye enkelte legger i dette spillet etter å ha latt seg sjarmere i senk. http://www.worldofmi.com/features/trivia/injokes.php?game=MI3&s=1

Oppstandelsen.

Tirsdag 18jan kl 23.50 erklærte jeg min laptop, en HP pavilion ze5400 (ikke kjøp en sånn) død. Den hadde, etter mange måneder med dyp depresjon, ulike småsykdommer og illebefinnende, nå sluttet å ta til seg næring i form av AC -strøm (stikkontakt).

Onsdag etter HUIN105, forelesning, gikk Kjartan og jeg innom ClasOlson og kjøpte div nye deler til en provisorisk strømforsyning. Hjemme hos Kjartan, i eksklusive Sandviken, ble pavilion ze5400 dissekrert etter boken. Ca 20 komponenter, og 368 skruer i ulike størrelser ble spredd ut over kjøkkenet. Så begynte magien.

Kjartan tok opp en loddebolt av typen strykejern og sendte meg på dør. Svake nerver og bypass-operasjoner er ingen god kombinasjon. Etter en stund ble jeg tauet inn på kjøkkenet igjen. Kjartan gråt ikke. Jeg tok det som et godt tegn.

å skru pasienten sammen igjen var det jeg som våget meg på. Men et lite, men fortsatt levende håp om at operasjonen var vellykket, ble den nye strømforsyningen prøvd. Tiden stod stille et øyeblikk i Sandviken den dagen. Ingen eksplosjon. Jeg så lyset! Det overdrevent store harry lyset som indikerer strøm fra AC blinket svakt. Onsdag 19jan, kl 16.53 hadde Pavilion ze5400 gjenoppstått.