Typografi I

Jeg har ikke begynt å jobbe enda, så jeg har en del fritid. Jeg prøver å «lære ting», dvs lese/jobbe litt med trivelige ting på kveldstid når det ikke er varme i sola. Det ene jeg gjør er å lese boken «Forstå typografi –for bedre trykksaker og presentasjoner» av John Erik Johansen, dataforlaget a/s 1991. Den er gammel og tungvinn, men det er en del gode poenger og fine ting å vite/lære.

Teksten under er notater fra første lesesesjon:

Typografi er å sette opp tekst, bilder og illustrasjoner på en slik måte at det utgjør en komposisjon, er interessant og lettlest, og kan mangfoldiggjøres gjennom moderne metoder.

Kineserne brukte treplater hvor hver enkelt side var skåret ut. Kristne munker skreiv bibelen av for hand.
Gullsmeden Johan Genzfleisch zum Gutenberg i Tyskland fant i årene 1440-50 opp teknikken med løse trykkbokstaver støpt i en legering av bl.a. bly. Dette åpnet for gjenbruk av bokstavene, og var raskere, billigere og lettere. Blysetting (den gang) og typografi generelt har vært sett på som et vanskelig handverk som krever både kunnskap og trening.

Typografi handler om kommunikasjon. Kontakt er et viktig stikkord. Vi mennesker er overfladiske mennesker, og et godt førsteinntrykk og en trivelig opplevelse av en trykksak/web/tekst er viktig. Bevist og/eller underbevist.

Proporsjoner
Kontrast er viktig. For at det skal være noe vits må forskjellen være tydelig. For eksempel 1:3 eller 1:4.
For å skape harmoni mellom størrelser kan vi benytte det gylne snitt. Det gylne snitt er en konkret verdi i geometrien som angir forholdet mellom to harmoniske verdier.

Likningen ser slik ut:
a/b = b/a+b = (√5-1)/2 ≈ 0,618

Fibonacci sekvensen – tilnærming til det gylne snitt
Man nærmer seg normalt det gylne snitt gjennom tallrekken kjent som Fibonacci sekvensen. (tenk danvichi code) 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34 etc. Hvert tall i rekken er summen av de to tallene før det. (1+2=3, 2+3=5, 3+5=8 osv)
Følgene tallrekke vildermed nærme seg det gylne snitt: 1:2, 2:3, 3:5, 5:8, 8:13, 13:21 osv.
Neste trinn i tallrekken kan beregnes ved å gange med ca 1,618
To harmoniske skriftgrader til 12pt vil da være:

0,618 x 12 = 7,42 (avrundes til 8pt)
1,618 x 12 = 19,24 (avrundes til 20pt)

Store bokstaver (caps) kalles også majuskler (av latin major = større, eller større av to) eller versaler, eller kun all caps.
Små bokstaver kalles også minuskler (av latin minor = mindre, eller mindre av to)

All caps er vriene å lese fordi de ikke inneholder mange detaljer. Vi leser ord som blokker av tekst og detaljene ut over x-høyden gjør det lettere å lese. EFEE er nesten umulig å lese. Se ordet TONEEFEKT (toneefekt), vanskelig å lese. :) flere av de gamle eplereklamene gjorde denne feilen.

12pt er generelt sett mest lesbar.

For at ikke trykksaken skal virke rotete, bør du helst ikke bruke mer en tre skriftgrader (8, 12 og 20pt f.eks.).
Små barn og eldre mennesker trenger større bokstaver. Tilpass alltid ditt produkt etter brukermassen.

Skrevet av

Eirik

Poster av denne "forfatteren" er fra min gamle blogger-blog. (men også den jeg stadig er logget inn med..)

5 kommentarer til «Typografi I»

  1. Du skulle det ja? Jeg synes faktisk typografi er meget spennende! Utrolig hvor enkelt man kan fÃ¥ til en god layout med litt typografikunnskaper…

  2. Anita: jeg kjeder meg ikke når jeg leser, det er mye gøyere å lese om typografi enn f.eks databasenarrativer :)

    Men jeg leser ikke mye, og heller ikke fordi jeg er hekta, men fordi dette er noe jeg har lyst til å bli flink i. Ja, det er mye å ta tak i.

  3. A propos: Har dere lest verdens rareste fontroman? Jan Kjærstads «Tegn til kjærlighet» anbefales for alle som synes bokstaver, fonter, skrift, tegn og kjærlighet er ting som er verd oppmerksomhet i prosaformat. Balanserer hÃ¥rfint pÃ¥ grensa mellom forskrudd og fortryllende. Saklig om fonter. Merkelig om kjærlighet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *