Å logge på et trådløst nett med brukernavn og passord er et enkelt og viktig lite virkemiddel for å sikre din og min digitale noia. Det er dog irriterende å gjøre det hver eneste gang du plukker opp en iPad eller iPhone. Både ad-hoc bruk, som mobile enheter ofte brukes til, samt knotet med å taste inn tekst i små pop-up-bokser, er et knot. Slik er det på UiBs trådløse nettverk. Heldigvis har vi flere alternativer. I denne posten viser jeg hvordan du kan bruke eduroam for å slippe å taste inn brukernavn/passord hver gang. Som en bonus virker samme pålogging ved bøttevis av høyskoler og universiteter verden over.

Eduroam på iPad

Denne guiden er helt lik som på iPhone, men for deg som vil ha skjermbildene, here goes:

1. Dette er hva du vil unngå?
   

   Slitsomt å taste inn brukernavn og passord hver gang du vil på UiB-nettverket? -Eduroam er veien utenom dette.

2. 

   Velg Settings og Wi-Fi. Velg Eduroam.

3. 

   Skriv inn brukernavn og passord.
   Jeg antar/gjetter at student-kontoer kan bruke brukernavn@student.uib.no her.
   Legg merke til at Join ligger i tastaturet, ikke i GUIer her.

4. 

   Velg accept.

5. 

   Åpne Safari, og vips er du på nett uten den pokkers pop-up-boksen. Du kan også koble deg på VPN (som er veldig likt som på macen). Hvis du setter iPad'n til å joine kjente nettverk automatisk er dette (forhåpentligvis) siste gang du trenger brukernavn/passord for å komme på nett ved UiB.

PS: på iPhone er dette helt likt. Om du ønsker skjermbilder, se guiden her.

For de litt mer nerdete av oss er ikke et ’Cheat sheet’ en jukselapp, men en rask oversikt over de mest sentrale utrykkene, for eksempel i et programmeringsspråk eller likende. Se f.eks. cheat-sheets.org. I den tiden da interaksjon med datamaskiner utelukkende skjedde via tekstkommandoer er det lett å se for seg behovet for en oversikt de vanligste kommandoene. Det samme gjelder selvsagt også akademisk kunnskap, også etter wikipedia.

Cheat sheet for mevi100, ingen dum idé.

Espen Hobbesland har laget en oppsummering av introduksjonskurset i medievitenskap ved UiB, mevi100, laget en pen PDF og delt den i bloggen sin. En slik oppsummering har vi kanskje alle laget selv på et eller annet tidspunkt, i eksamenslesingen for eksempel. Forskjellen ligger i presentasjonen. Espens oversikt er kort, rett på sak og oversiktlig. Formen minner mer om et tradisjonelt nerdete cheat sheet, enn hvordan f.eks. mine eksamensnotater så ut som. Formen er verdig tittelen ’cheat cheet’.

Jeg mener alle burde bruke, lage og dele slike. Jeg tror det er bra for egen læring. Å lage dem krever innsikt, å lese dem skaper oversikt, å slå opp i dem skaper effektivitet og å forstå dem krever kunnskap. Det er et frø det kan vokse positive spiraler av læring ut av.

See also -Academic dishonesty

Overskriften over en et hint om denotasjonen av ordet cheat sheet (for ikke-nerder, som jeg da antar blir ’jukselapp’. Du kan lese mer om dette i Hobbeslands PDF.) og du finner den som en link nederst på wikipediasiden om cheat sheets. Jeg trenger ikke å skrive denne setningen om at det ikke er meningen å ha med slike fine ark på skriftlige eksamener.

Framtidens medier ligger på nett, i flere betydninger. Først og fremst ligger Eirik Solheims foredrag på nett. Både hos nrkbeta og på vindkast.uib.no.

Nrkbeta ber om tilbakemelding om hvordan embed-koden deres fungerer, så her tester jeg den.

Fremtidens Medier UiB 2009 Del 1 . Det er 4 deler. Alle kan nåes både hos nrkbeta & uib.

For de som vil vite mer om hvordan videoen ble filmen og redigert kan lese om det her. Kurt George "tengil" Gjerde forklarer.

nrkbata ber om hjelp til å teste embed-kode, men også uib tilbyr dette. Slenger derfor med del 2 fra uib litt lenger nede.

UiB bruker object-html-elementet, som er mer vanlig. Den likner mer på det youtube tilbyr. Nrkbeta har skrevet en egen sak, som bare er en lenke til et javascript, med parametrene høyde og bredde på filmen. javascriptet skriver så avspiller-koden til websiden din. Når siden lastes. Du kan lese detaljene her. I stedet for et object-element så får vi et embed-element. Object-koden som uib tilbyr gjetter jeg på at er noe flash spytter ut automatisk, da den er over flere linjekoder og ser stygg og fæl ut.

Denne problematikken kan du lese mer om på alistapart.com
.
Når jeg trykker lagre her, så får vi se om det betyr noe i virkeligheten. Det er uansett sjeldent at jeg gjør annet med slik kode annet enn copy/paste. Men joa, noen ganger kan det være like greit å slanke ut unødvendige elementer, jeg ser for meg at enkelte av parametrene som ligger med uib (flash) sin kode, kan fjernes.

Vell. Det funket ikke. UiB sin object-kode strippes ut av wordpress. Jeg må altså finne ut hvordan jeg omgår dette...

Etter å ha forsøkt ulike kombinasjoner, så fant jeg ut av at ved å fjerne litt "white space" (mellomrom mellom noen parametre i obcjet-taggen), så fungere likevel UiBs avspiller. Men ikke ved direkte copy/paste. Så: pass på at det er ikke er mer enn et mellomrom mellom hver av prametrene/attributtene. Når dette var på plass ble object-koden ikke strippet bort.

Det vi ser over er del 2 av Eirik Solheims forelesning om fremtidens medier, fra uibs server vindkast.uib.no

Erfaringene

• nrkabetas kode fungerte "ut av boksen", men den tar litt mere plass. Det grå området under videoen, med kontroll-knapper, ser ikke veldig bra ut. Den legger også automatisk inn to lenker under videoen, som gjør at bildeteksten min ser malplassert ut. Lenkene går dog til relevante og nyttige steder (til websiden der videoen kommer fra, og direktelink til videofilen.).
• UiBs kode funket ikke "ut av boksen", men avspilleren ser litt bedre ut (litt viemo?).

Stian, Espen, Tuva, Ingrid, Gudrun, Benjamin, Joakim, og de andre som har laget denne lille godsaken sendes herved kudos!

Legg merke til at filmen er i HD, og at denne er CC-lisensiert! Jeg ser små hint om framtidens store filmskapere.

Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. - Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.

Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.

På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.

I panelet:

Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk.

• Elin Floberghagen, leder av Norsk Journalistlag
• VamPus , alias Heidi Nordby Lunde , blogger og Høyrepolitiker
• Barbara Gentikow , Professor ved Infomedia, Universitetet i Bergen
• Hilde Sanvik , Debattredaktør, Bergens Tidende
• Jan Ove Årsæther, Nyhetsredaktør, TV 2

Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.

Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:

Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!

Overnatte på hospits.uib.no? - Her er det du trenger å vite!

UiB er visstnok i gang med et webhotellprosjekt for deg som trenger mer standard funksjonalitet som blog, wiki osv. Om relativt kort tid vil denne guiden kun være spennende for de sære.

Jeg trengte et webhotell til min masteroppgave, og måtte med det gjennom en prosess for å legges inn på hospits.uib.no. Det er noen enkle skritt som skal til, men de er ikke spesielt godt dokumentert. Dette dokumentet burde være nok til at din innsjekking går raskere enn min.

Hva kan du forvente av hospits.uib.no?

• Et subdomene under uib.no
• lagringsplass der html kan leses utenifra
• php (de hadde også de innstikkene jeg trengte, imagemagic & phpGD)
• mysql database
• Lite eller ingen support, dette er nok en sport for de som vil lage sine egne problemer

Andre og mer konkrete løfter om ting du kan forvente, kan du lese om her.

Komme i gang:

• Søke om å få plass på bs.uib.no (må være student/ansatt/ol med god grunn)
  Du ber også om et domenenavn nå, fint å ha tenkt dette ut først som sist.
• Logge inn med ssh/sftp
  Du har fått opprettet en mappe som heter mittdomene.uib.no, den finner du under
  /www/sites/mittdomene.uib.no/. Denne mappen ligger et par hakk under din vanlige bruker (min er est040), og så inn i /www/sites/...
  Du logger inn med vanlig brukernavn + passord (samme som når du logger deg på en UiB-maskin), mot serveren hospits.uib.no
  Huske port 22 (ssh/sftp), ikke 21 som er vanlig ftp.
  

  Skjermbildet er av Transmit. sFTP er nesten likt som FTP. Husk port 22. Brukernavn og passord er den vanlige kombinasjonen din.

• Last nå opp filene dine
• Opprette database
  

  For å opprette database må en av dere logge på med kommandoline/ssh og kjøre kommandoen /usr/bin/db - denne oppretter en database med samme navn som brukernavnet til den som er logget på og du får sette et selvvalgt passord på denne. Kommandoen kan kjøres senere for å endre passord på databasen. Hver bruker får opprette en database på denne måten. Trengs det flere databaser kan dette opprettes på forespørsel, men da blir det mindre fleksibelt mtp eventuelle passordbytter. Det er ikke smart å ha samme passord på databasen som på resten av systemet.
  (sitat fra min dialog med brukerstøtte)

  Altså: logg på med terminalen, skrive inn /usr/bin/db, og følg instruksjonene. Ta passordproblematikken på alvor.

• phpMyAdmin finner du på https://hospits.uib.no/phpMyAdmin/,
  jeg måtte gjette dette, du vet det nå. Brukernavn er ditt vanlige, passordet er det du satt på databasen noen skritt tidligere i guiden. (et annet enn ditt vanlige, helst.)

Dette skulle være mer enn nok til å få prosjektet ditt på lufta, men en kravstor fyr som meg forventer også å kunne koble seg til databasen fra en klient, f.eks. shift.

For å få dette til må du:

1. Lage en ssh-tunell mot hospits.uib.no:
   Skriv inn ssh -L 8888:hospits.uib.no:3306 ditt-vanlige-brukernavn@hospits.uib.no i terminalen. Kvitter med ditt vanlige passord.

Koble til mysql-klienten med følgende info:


Brukernavn er ditt vanlige, passord det database-passordet, og databasenavnet er automatisk satt da du opprettet den, hvis det er du som opprettet databasen er det ditt brukernavn som er navnet på den.

Og vips kan du redigere databasen via et langt mer sexy GUI an hva phpMyAdmin har.

Lykke til?

Jeg tørr banne på at dette er et issue som plager (eller burde plage) IT-avdelinger over alt; når skal de siste som bruker passord i klartekst tvinges over på SSL?

Jeg snakker om passord som sendes med mailer som sendes fra en klient via en mailserver (ting @uib.no) slik at UiB kan være sikker på at det var jeg, eieren av kontoen min som sendte mailen, og ikke en skurk.

Selv fikk jeg en mail i deg om at jeg sender passordet mitt i klartekst til UiB, og en litt klønete forklaring, med en litt utydelig framgangsmåte for å unngå styggdommen. Jeg gjetter på at dette ikke hjelper for de fleste. Brukere skal vell ikke trenge å vite noe om SSL?

I mitt tilfelle er jeg godt klar over hva dette dreier seg om, og var ganske sitter på at min Mac sender passordet kryptert. Det gjør den også. Så hva nå?

Mail på iphone

Som mange andre tekniske mennesker leser jeg mail på min telefon. Veldig praktisk på farten, veldig praktisk mht kvitteringer, pin-koder, referanse-koder, osv. Men det var her elendigheten fantes. Enten satt jeg opp mailen litt fort, noe jeg er litt usikker på, eller så ble noe endret da iTunes synket mail fra apple mail på macen, til apple mail på iPhonen. Er det en reell mulighet?

Har du en iphone med IMAP mail, som krever SSL? Funker synkroniseringen som den skal? SSL bevart fra PC/Mac til iPhone?

Rette opp feilen

Om noen andre enn meg skulle havne i denne situasjonen, her er framgangsmåten for å skru på SSL på IMAP-kontoer på iPhone.

Under:

Settings -> Mail, Contacts, Calendars -> konto ("uib student" i mitt tilfelle, det er navnet på mailkontoen som du har skrevet inn selv) -> Advanced (helt i nederst sammen med slepp-knappen).
Her drar du over slideren med "Use SSL". Du må i mitt (og sikkert de fleste andre tilfeller) endre serverporten. Hos UiB er det port 993 som brukes.

SSL er ikke på, og serverporten er feil.

Legg merke til at slideren for SSL er på og at serverport er satt til 993.

Da gjenstår det bare å vente å se om det kommer flere automatiserte mailer fra IT UiB frammover..

Det er en 12 timer til muntlig eksamen. CSCW, computer supported collaborative work. Eller datastøttet samarbeid, som er den litt mindre hippe norske oversettelsen. Jeg gir nå opp mer lesing, og håper denne blogposten om teoretiske perspektiver på sosiale nettverk vil, om ikke annet, kunne være et livredder om jeg skulle få panikk. Sosiale nettverk er ganske fascinerende.
Jeg har tidligere skrevet om verdien av svake bånd i sosiale nettverk. Men sterke og svake bånd er bare et teoretisk element i sosiale nettverk.

Hva er sosiale nettverk, igjen?

Jeg tyr som vanlig til ordnett

sosia´l adj. lat.
* eg. Selskapelig
* som hører til el. angår samfunnslivet, samfunnsmessig, samfunns-
* sosialt arbeid felles bet. på tiltak og metoder for å gi behandling og hjelp til underprivilegerte og sosialt utilpassede personer

og nettverk:

2 system; nett: et nettverk av veier, kanaler // et nettverk av lovbestemmelser / det sosiale nettverk de personer el. grupper man har nær kontakt med (og kan få hjelp og støtte av)
Etym.:delvis e. eng. network

På nett i dag er det muligens på sin plass med noen kategorier, det finnes nettverk i nettverket (internettet selv), i varierende grad sosiale. Det er først når mennesker trekkes inn som deltagere og innholdsprodusenter, eller på andre måter både kan kommunisere et innhold (f.eks. wikipedia) og kommunisere seg i mellom (metakommunikasjon) at vi kan snakke om et reelt sosiale nettverk på nett. Enig?

Et løst forslag til kategorier kan være noe som følger:
generelle venne-nettverk (facebook, myspace, nettby)
spesialiserte interesseområder (flickr, youtube, last.fm, ..)
”proffe” nettverk, med underliggende hensikter om å høste fruktene av relasjoner (linkedIn, affiliation programmer, ..)

Intensjonelle nettverk?

Nardi, Whittaker & Swartz (2002) pressenterte en artikkel som heter ”netWORK and their activity in intentional networks”. I denne er det flere kule poeng. I innledningen finner vi følgende sitat

” We urge that designers take account of networks and the problems they present to workers.”

Det problematiske som påpekes finnes i “intensjonelle nettverk”, nettverk som ikke blir knyttet via arbeidsgrupper satt sammen i jobbsammenheng, altså av profesjonelle årsaker, men av fri vilje. Vennskap. Kontakter. Folk som rotter seg sammen? ..uten jobbintensjoner. Det er ikke nødvendigvis satt i negativt lys fordi det skjer, mennesker er sosiale dyr, men fordi det byr på utfordringer som de som skal lage systemene. De datasystem som virkelig har gjort datamaskinen til et populært verktøy er ofte relatert til personlig (enbruker) kreativitet. Ikke samarbeid i grupper, intensjonelle eller ikke.
Det er lett å lese ”hold arbeiderne unna facebook” i sitatet. Det er nok ikke ment slik. Jeg tror Nardi & co ville digget facebook. De er der helt sikkert nå, 5 år seinere.

netWORK

Så den någet spesielle skrivemåten av netWORK. WORK med store bokstaver? Er ikke nettverking lett? Er det arbeid?
Nardi et al dissekerer termen, og deler det opp i 3 mindre deler.

• Bygging av nettverk (finne nye kontakter)
• vedlikeholde nettverk (som i stor grad handler om å vise omsorg og pleie)
• aktivering (som handler om å gjenfinne relasjoner, huske kompissens bursdag/kona sitt navn/sende vedkommende relevante ting, som billetter til fotballkampen, en artikkel av interesse, osv.)
  Her gelder det også å huske folks egenskaper, slik at de kan hankes inn i jobbsammenhenger, riktig mann på rett sted, via de ”riktige” kanalene. Dette kjenner kanskje noen igjen fra jobbsøker-prosessen? Å kjenne riktige mennesker skal visstnok være lurt.
  Vi bloggere lenker til hverandre, gir hverandre trackbacks. Dette er en slags form for aktivering, selv om den ikke er eksplisitt alltid. Dette kan selvsagt også være en av de to foregående aktivitetene, litt etter som.

Altså, her er det lett å se at de ”proffe” nettverkene, i alle fall, kan bestå av arbeid. Jeg misstenket at i den grad nettverking skal fungere optimalt, bør dette ”arbeidet” gjøres med den største glede og selvfølgelighet.
Nevnte eksempel med jobbsøking trekker også fram et nytt teoretisk begrep ”rethoric of visual”. Poenget her er muligens det motsatte av hva termen høres ut som, netWORKing er stort sett ikke synlig. I alle fall ikke for alle. I den grad et informasjonssystem skal vise dette, må det bygges støtte for slikt. En eventlogg, en facebook-wall, en recent-activity (flickr) eller statuser (facebook, twitter).
Her kommer også en gammel travhest i HCI/interaksjonsdesign inn: awareness. Hvordan ser du hvem/hva/hvor som foregår i et digitalt miljø. Nå, i går, og i morgen. Og hvordan plasseres du, og dine relasjoner og handlinger inni dette.
Et ytterligere poeng, som alltid gjelder i alle informasjonssystem, er affordance. Hvordan vet du hvordan du gjør de handlinger som skaper relasjonene, rent teknisk. ”Add eiriks to your nettwork”-knapp.

NetWORK – hva gjør det?

I følge Nardi mfl. Så løser netWORKingen to poroblemer i arbeidslivet. Det gir individer resurser (finne arbeidskraft, folk med riktige egenskaper) og publisitet & rekruttering. Det er ikke irrelevant å snakke om selvpromotering i en slik sammenheng. Å dra på en pressentasjon der men ikke regner med å få jobben, kan anses som en verdifull relasjon, i den gran du f.eks. har en knakende god presentasjon eller pitch for et prosjekt som kan realiseres på et seinere tidspunkt.
Disse sosiale nettverkene, om i digital form eller ikke, eksisterer sammen med flere andre typer grupperinger i omgivelsene våre hele tiden. Noen er konstruerte, som arbeidsgrupper, andre er mer tilfeldige i forhold til tid/sted som ”knotworking” (Engeström 1999) og andre igjen er resultater av overordnede sosiale eller systemetiske forhold. Eksempler kan være folk som bor i samme gate som deg, henger i samme baren, deler kantine eller er av samme etniske/religiøse/kulturelle bakgrunn.

I forholde til cscw (som det nå bare er 10,5 time til eksamen i for meg) så er det et paradoks at fundamentet for analyse av cscw ligger på gruppenivå, mens på individnivå skjer det mye som faller utenfor slike analyser. netWORKing skjer, i følge Nardi, på individnivå. Det er vi nok enige i, eller ville det ikke ha vært personer i nettverkene bare grupper.

Rethoric of forced naming.

For å bli flink i noe må man ofte utvikle et språk, en evne til å sette ord på ting. I fotografi er det f.eks. hensiktsmessig å drille på å finne ord på hvorfor du synes et bilde er bra OG dårlig. Mange teoretiske rammeverk inneholder samme grunnstruktur.
En norm for omtale av akademiske tekster ved infomedia ser ut til å være å krittisere dem, altså å trekke fram både gode og dårlige egenskaper ved dem. Så hva skal jeg si om ”netWORK and their activity in intentional networks” av Nardi, Whittaker & Swartz ?

• fint å dele netWORK opp i noe mindre, det må til for å gjøre dette programmerbart.
• Det er ironisk at netWORKing er visuelt skjult, da det meste som medieres av datamaskiner i sosiale nettverk er relevent just fordi det er synlig. Uten venner av dine venner ville ikke facebook og linkedIn vært særlig nyttig.
• Ingen konstruktiv løsning til gruppe/individ-problemet. Om CSCW skal være preget av konstruktiv forskning (foreslå forbedringer ved å faktisk implementere og teste. Lage nye analysemetoder), ville det om ikke annet være fint med noen eksempler på hvordan et system kan bedre støtte individets muligheter. Her kan dog groupware walkthrough (Pinelle & Gutwin 2002) trekkes fram, likeledes designing in cooperation; cooperation in design (Kyng 1991).
  Noen ville nok også foreslått aktivitetsteori. Jeg ville ikke det.

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. "Amor librorum nos unit", betyr noe sånt som "The love of books unites us" eller på Norsk "Kjærligheten til bøker forener oss".

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

Vin Crosbie har skrevet en helt fantastisk artikkel under tittelen ”What is 'New Media'?” på rebuildingmedia.corante.com.

Denne har en helt annen tilnærming begrepet nye medier, og selv om den er litt lang og ganske trå i starten, så er det en flott artikkel, som sikkert kommer til å havne på pensum ved universitetet. Jeg går raskt og overfladisk igjennom, fortsatt på jakt etter hva som er nye medier.

Først bruker Crosbie en helt masse tid på å forklare den semantiske forskjellen på ’medium’ & ’media’, og viser så til våre tre ulike medium for transport. Land, sjø og luft.
På land kan vi bevege oss uten teknologi (vi kan gå), vi kan gå direkte fra dør til dør, men ikke der hvor der er vann.

Til sjøs kan vi reise alle steder der hvor det er vann, også uten teknologi (vi kan svømme), men ofte er sjøreiser en del av hele turen. Vi må gå til og fra havna.
I begge tilfeller har teknologi gjort transport mer effektiv, med kanoer og hestekjerre, raserbilder og katamaraner.
Så kom reise i luften. Rundt 1900 begynner luftfarten å bli et faktum. Denne typen transport er helt avhengig av teknologi. Vi kan ikke fly uten maskiner. Luftfart er ikke begrenset av havets form, og kan krysse begge de to foregående i samme strekke, dør til dør.

Crosbie trekker denne analogien over mot medium for kommunikasjon.
Han kaller den første typen for ”the Interpersonal medium”. Vi kan på Norsk kalle det mellommenneskelig kommunikasjon. Denne typen kommunikasjon beskrives ved at

* Each participant in it has equal and reciprocal control of the content conveyed.
* That content can be individualized to each participant's unique needs and interests.

og

The equal control, and also the individualization, of the content degrades into cacophony as the number of participants increases. The more people participating in a conversation, the less control each has over its content and how well that content matches the participant's individual needs and interests.

Altså kommunikasjon en til en. Det trengs ikke teknologi, selv om det kan brukes teknologi. (Du kan si at brevskriving, lynmeldinger og SMSer er denne typen mellommennekelig kommunikasjon som bruker teknologi.)

Den andre typen medium for kommunikasjon er massekommunikasjon (Mass Medium). Denne beskrives ved:

# That exactly the same content goes to all recipients.
# That the one who sends it has absolute control over that content.

og

Its content cannot be individualized to each recipient's unique needs and interests and that the recipients have no control over that content.

Altså kommunikasjon en til mange. Det trengs heller ikke teknologi her, du kan stille deg opp på torget å rope ut hvem du vil folk skal stemme på eller du kan forelese på en skole. Du kan også bruke teknologi som kringkasting, avser, podkasting og blogging.

Den tredje typen medium er nye medier (the new medium). Dette er, som med luftfart, en medium som er totalt avhengig av teknologi. Det som beskriver denne typen er at den tar det beste fra de to foregående, nøyaktig slik luftfart gjorde for transport. Mye medier beskrives da slik:

# Uniquely individualized information can simultaneously be delivered or displayed to a potentially infinite number of people.
# Each of the people involved — whether publisher, broadcasters, or consumer — shares equal and reciprocal control over that content.

Og da har verden endret seg litt:

# No longer must anyone who wants to individually communicate a unique message to each recipient be restricted to communicating with only one person at a time.
# No longer must anyone who wants to communicate simultaneous messages to a mass of recipients be unable to individualize the content of the message for each recipient.

Altså; mange til mange.

Ok, dette er en helt annen tilnærming på begrepet nye medier. Men selv om Crosbie har en helt annen framgangsmåte for å komme fram til sin definisjon, så har denne likevel en hel del likheter med andres, f.eks. Lev Manovich eller Terry Flew.

Det først som slår meg er at denne definisjonen går som hand i hanske med både ”digitale medier”, og ”konvergente medier”. Det magiske som har blitt lagt til, er verken mer eller mindre, enn programkode.

En annen ting er hvor godt dette passer sammen med tjenester som google news (der du selv kan velge hvilke typer nyheter du vil lese). Som jeg tidligere har undret, hvorfor lager ikke flere nettaviser denne typen brukerdefinerte RSSfeeds?

Til slutt må jeg si at selv om denne definisjonen har et noe annerledes resonnement, så betyr ikke det at konklusjonen utelukker alle de andre. Først og fremst så støtter denne definisjonen min egen lille videreføring av ”konvergente medier”.
Nye medier er konvergente medier der mulighetene som oppstår ved møtet mellom medieprodukt, IT og telekommunikasjon faktisk benyttes.
Crosbies definisjon utelukker en hel del nye typer kommunikasjon fra nye medier, som podkasting, youtube, blogging og MMORPGs, da det som kommuniseres vil være det samme som alle som mottar den. Mange vil nok sette seg på bakbeina her, og ai at vi enten går for fort, eller for seint fram. Det er nettopp av denne grunnen jeg ikke har turt å argumentere for lenge med videreføringen av konvergente medier.