Dagens ord: norwegikum.
Jeg oppdaget just at ungarerene har et eget ord for "sær-typisk ungarsk"; hungarikum*.

Vi har ikke noe snasent ord for "typisk Norsk" på Norsk, -har vi? I så fall burde vell Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven ha brukt det aktivt i sine bedrifter?

Mer om Hungarikum.
Wikipedia beskriver fenomenet på ungarsk og rumensk(?), men ikke på noen språk jeg kan. Google translate letter dog noe på sløret:

The hungaricum special, unique, distinctive, only Hungary typical thing, which the Hungarians are known to the world. The hungaricums include a Hungarian inventor or creator's work, a Hungarian product, or bred with native animals and plants, folk art, music, language and Hungarian literature. This flag is used occasionally in public life or social phenomena.
The non-Hungarian hungaricum invention, since there are foreign - often dubious quality - equivalent in abundance. Most of the nation is also a collector of materials related to identity, which patriotikum named. Accordingly, the nations concerned may be involved for example polonikum from , germanikum from , italikum about .

Skepsisen til ideen om ikke-ungarske type hungaricum er sikkert universell sett fra en hvilken-som-helst nasjons nasjonalisme, men passer i alle fall godt for nordmenn. Vi som er redd for et utlendingene skal ta oss. En Degos Calypso (den 17. mai). Angivelig.

Videre ser det ut til å finnes noe slikt som germanikum og italikum (som da ikke er grunnstoff), f.eks. i tekststykket Pandaemonium Germanicum og Arum italicum. Sistnevnte ser ut til å introdusere "nasjon-ikum" som en del av binær nomenklatur. I den delen av språket er jeg rimelig sikker på at norvegicus er det som brukes (jf. Rattus norvegicus), og behovet for noe nytt dermed ikke er der.

Men som et ord på alt som er typisk norsk, erke-norsk, über-norsk, eller på vossing**: ekte og ekstremt norsk, så kan just ordet norwegikum være et velkomment ord?

Prøvesmak på dette, her kommer noen norwegikumeksempler:

• ostehøvel
• brunost
• dugnad
• "det er typisk norsk å være god"
• konger som tar trikk, og løser billett
• Fridtjof Nansen
• Edvard Grieg

Altså kan både personer, objekter og egenskaper være norwegikum. Som et synonym til "typisk norsk" rimer dette greit.

Norwegikum, et unikum av et lingvistisk tonikum.

Med mindre det dukker på motargumenter i kommentarfeltet foreslår jeg at norwegikum går inn i det norske språket ved taus akklamasjon.

* Yonderboi er visstnok et hungarikum.
** På Voss er alt ekstremt og ekte. Ekte ekstremt.

Ordlystne Ingeborg spør oss:

Hva skal twitter-followere hete på norsk?

Hva skal twittere-lesere hete?

Vi får noen alternativer: Følgesvenn, Disippel, Tilhenger, Kontakt, Leser, Synpatisør (sympatisør?), Interessent, Lytter, og muligheten til å foreslå egne.

Slett ikke enkelt.

Mitt bidrag til debatten

En del av oversettelsen av "follower" fra engelsk innebærer "en som kopierer andre". Det kan være viktig.
Ordet for "follower" på twitter burde muligens også kunne brukers på "de som leser RSS'n din", da struktur og funksjon kan være identisk. Vi mangler også et ord for RSS-spisere, når ordet skal beskrive forholdet mellom avsender og mottager.

"En som kopierer andre"
Når jeg leser tweets (har vi et ord for et twitter-utsagn enda?) i twitterfox, så leser jeg kopiert materiale. Når jeg leser ordlysten som RSS like så.

En implikasjon av digital representasjon er muligheten til å kopiere 100% uten at originalen forringes*.

I dette lyset kan "en som kopierer andre" være "en som kopierer andres tekst"?
Vi snakker ikke om en "hermekråke" (copycat), men en som kopierer for å lese. På samme måte som datamaskinene vi benytter i dag er basert på Von Neumann-akriktekturen, som forutsetter kopiering av data til og fra minne/prosessor for å kunne nyttegjøres seg av begge, så kopierer en leser på twitter alle de utsagn som ligger i hans/hennes krets, for å kunne lese dem. De kan leses på twitter.com, på mobil, i egen programvare, osv.

Kopiering slik jeg det er forklart over er både en forutsetning for, og kjerneverdi i digital kultur. Vi kopierer alle digitalt materiale og digitale medier hele tiden, det er bare når musikk- og platebransjen velger, at vi ender opp i retten.

Tilbake til twitter:
Et synonym for 'kopiere' er det litt sprekere 'etterplapre'. Dette har en hvis verdi i twitter-sammenhengen.
Disippel, tilhenger og sympatisør er alle ord som inneholder et snev av etterap. Man følger etter, og tilpasser seg mot. Altså inneholder de noe av det jeg synes er viktig fra "en som kopierer andre". Men de inneholder også en ulik maktbalanse, der leseren posisjoneres som svakest.
Jeg mener, tror og håper, at leseren står sterkere en aldri før, i digitale medier. Med det burde vi kanskje ha et ord som likestiller avleser og mottager? -Kanskje ikke. Kanskje det holder at begge parter har muligheten til å ytre seg.

Enn så lenge ender jeg opp på "lesere", i mangel og i vente på drømme-ordet for followers på twitter.

Du finner meg forresten som @eiriks på twitter.

____
* Lev Manovich 5 prinsipp for nye medier, kopi/original og forringelse er det mange som har beskjeftiget seg med

De har gjemt knappene, for pokker, men jeg har funnet dem!
Sikkert 6 måneder etter alle andre, men dog.

Før iPhonen var lanser i Norge måtte vi bruke ikke-offisiell programvare og "installer" for å installere programmer og nytteverktøy på telefonen.

Nå vi kan bruke en (litt mer) offisiell utgave av operativsystemet, men en ting jeg savnet lenge var "æøå" på tastaturet. Det hadde de gamle løsningene fikset pent, se skjermbildet fra guiden på ipod1 fra februar i år:

Dette er en "gammel" utgave av programvaren som kjørte på norske "hackede" telefoner. Legg merke til at æøå er egne knapper. Lette å se, lette å bruke.

intelligent telefon, uintelligent bruker?

Med nyere programvare forsvant æøå-knappene et et eller annet tidspunkt. Etter det har jeg latt telefonens mer eller mindre intelligente "gjett-ordet-funksjon" fylle ut æ-er ø-er og å-er for meg. Det har stort sett funket, men er irriterende med ord som "for/før" og "ol/øl", alle ord som får ulike betydning med og uten pynt på vokalen.

Men: etter et hint om at ved å holde nede ".com"-knappen (ja, det er en .com-knapp), så kan vi velge andre relevante domener (som .net, .org og .no), så testet jeg det samme på vokaler, og vips: der er øåæ gjemt under a-en og o-en.

Så: kult at jeg endelig fant disse, men hvordan i alle verden skulle jeg gjette dette?

Altså: æøå ligger under a-en og o-en. Om du skulle være den andre iphone-brukeren i landet som ikke har funnet dem enda.

Hvis du har utviklet et oppgavehandteringssystem, og så velger å kalle det "things": så kan screencasten bli litt ufrivillig(?) morsom. På en litt söt måte. Things er jo nødvendigvis ment en referanse til programmet, men i holdet mitt er den amerikanske "I was like, kinda, you know"-engelsken noe vag, og da kan "things" plutselig være hva som helst.

"so lets look at things"

"The main interface for things, consists of.."

Med et produktnavn som dette er det virkelig mulig å framstå som framadstormende og tilbakestående på samme tid.

PS: om du skulle være i humør til enda litt mer festlig språkbruk, få med deg "Television, Drug of the Free" av Disposable Heroes of Hipocrisy:

[...]
Back again, "new and improved"
we return to our irregularly programmed schedule
hidden cleverly between heavy breasted
beer and car commmercials
CNNESPNABCTNT but mostly B.S.
where oxymoronic language like
"virtually spotless" "fresh frozen"
light yet filling" and
"military intelligence" have become standard
T.V. is the place where phrases are redefined
like "recession" to "necessary downturn"
"crude oil" on a beach to "mousse"
"civilian death" to "collateral damages"
and being killed by your own army
is now called "friendly fire"
T.V. is the place where the pursuit of
happiness has become the pursuit of trivia
where toothpaste and cars
have become sex objects
where imagination is sucked out of children
by a cathode ray nipple
T.V. is the only wet nurse
that would create a cripple
[...]

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. "Amor librorum nos unit", betyr noe sånt som "The love of books unites us" eller på Norsk "Kjærligheten til bøker forener oss".

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

Vell, uten en demonstrasjon så hadde dett kanskje blitt forbigått i stillhet, men demonstrasjonen er et faktum.

Det har selg slik at flickr.com nå for noen dager siden fikk språkfiler for 6 nye språk, fransk, tysk, italiensk, koreansk, spanske og kinesisk. Tidligere har vi alle kost oss utelukkende med engelsk.

kottke.org påpeker at en av grunnene til at Photolog gjør det like godt som flickr, uten å ha noen særlig spennende funksjoner, er at det har slått an i ikke-engelsk-talende språk særlig i søramerika, er nettopp mangelen på språkvalg ut over engelsk. Vell, nå er ikke det et argument lenger.

Men så; hva skjer når nå et hav av språksvake brukere (beklager alle som føler seg litt slappe i nynorsk i dag), fra hele verden skal benytte det samme rammeverket for deling av kulturskatter (takk for det uttrykket piratebay)?

Jo noen leser faktisk kriteriene for medlemskap, og andre opplever dem i praksis.
Alle er like, men noen er likere enn andre.

If your Yahoo! ID is based in Singapore, Germany, Hong Kong or Korea you will only be able to view safe content based on your local Terms of Service so won’t be able to turn SafeSearch off.

*SafeSearch er en metode for å begrense hvems profiler og bilder som brukere kan se. Hensikten er å unngå ubehageligheter, for alle. SafeSearch moderering av innhold ser dog ut til å være et tveegget sverd. Flickrs filter skaper overskrifter ut over flickr.com.

Altså, ingen pupper til folk i Hong Kong eller Berlin. Vell, det skaper opprør. Debatten raser side opp og side ned. Folk lager demonstrasjonskunst (!), og folk kjefter på hverandre. Det er kanskje ikke det at folk egentlig ikke er så like, men tydeligvis er det ulike regler ulike steder, og det er et problem, også for oss som liker å dele bilder. Et bilde kan både være så mye ulikt, og tolkes ulikt. På tvers av kulturlandskapet skulle man tro at dette var akseptert, men kultur er også politikk og politikk fører til lover. Mange lover ulike lover.

Men, selv om demonstrasjoner ikke er noe nytt på nett, så er som alltid i god stil, flickrsamfunnet et av de mer fargerike, sjekk ut noen av disse:
(eller les mer her)

Og enda noen til, som er verd å se, men som ikke lar seg hotlinke:
http://www.flickr.com/photos/zeitreise/546470009/
http://www.flickr.com/photos/jelens/546763470/
http://www.flickr.com/photos/marietto/546858089/

Grupper popper opp som pop-us i IE.
http://www.flickr.com/groups/againstcensorship
Med samlinger av bilder http://www.flickr.com/photos/-saint-/544723069/in/pool-againstcensorship/

Internasjonalt om nettsensur (ikke om flickr)
http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/4973114.stm

I tyskland er flickr på nyhetsagendaen, mens vi i Norge vil ha mer sensur. Men nå blir heller ikke vi sensurer på flickr da..

Vi får se.

En kort tankerekke om fornorsking av IT-ordet podcast. Eller podkast?
Hvordan blogg skrives på norsk var et issue en stund, men roen falt, og jeg har fått inntrykket at det heter ”blogg” på norsk, og ”blog” på engelsk. Weblogg klinger liksom helt greit, så vi godtar den ekstra g-en. Ferdig arbeid.

Så er det podkastingen da.
Jeg ble møtt med ordet på ”offisielt norsk” på mediedagene 06, da NRK flashet litt utstyr i Grieghallen i Bergen. NRK skriver podcast med k, podkast. nrk.no/podkast/
Er det en ok fornorsking?
For å gjøre språkblandingen komplett klipper jeg litt fra wikipedia:

The editors of the New Oxford American Dictionary declared "podcasting" the 2005 word of the year, defining the term as "a digital recording of a radio broadcast or similar program, made available on the Internet for downloading to a personal audio player". The name has aroused some controversy for implying one needs an iPod to listen to podcasts. In fact, a podcast can be any sort of audio file. Some alternate names have been proposed such as the more neutral "netcasting" and "blogcasting".

http://en.wikipedia.org/wiki/Podcast

Den norske artikkelen starter slik:

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting

Søk i språkrådets sider gir ingen treff, på verken ”podkast”, eller ”podcast”.
Er det like vell en ok fornorsking? - tja.

Hvordan bli et ord da oversatt? Jeg kjøper logikken med ipod og kringkasting (og ikke broadcasting), men hvordan? –Jeg velger å se på hvem som tar slik teknologi i bruk tidlig.

Ny teknologi tas ofte i bruk av teknofile mennesker som liker å leke med slikt, på hobbybasis. Vi kjenner amatørers bidrag til utviklingen av radioen. Men gutter som leker på datarommet velger jeg å se bort fra. Se tredje gruppe.

Kunstnere liker også å teste ny teknologi, ofte for å finne deres begrensninger og muligheter for nye prosjekt. Kommer du på noen kunstnere som har laget noen ord?

En tredje innlysende gruppe er firmaer som jobber med ny teknologi mot et kommersielt marked. Vi nerder har en smårar forkjærlighet for fremmedord, låneord, trestavelsesforkortelser og pinelig korrekte beskrivelser. Det va’kke oss?
If anybody knows to kill a good story with facts..

Så i hvilken grad har de store aktørene muligheten til å ”ta” et ord som podcast? Når aktører store som NRK benytter en fornorsket variant, gir de i samme omgang dette ordet til folket? Og i så fall, gjorde NRK dette? Kuppet NRK podcasten, og gjorde den om til en podkast?

Overskriften oversettes som kjent med ”folkets stemme er guds stemme”. Er det kanskje ikke folket som er gud, men NRK? Medieguden nrk :)

"Ingenting som er gratis er verd å ha" sies det. Det er ikke sant når det gjelder radio. Radio, i motsetning til andre medier, er det tydligvis en oppfatning om at skal være gratis. Radio i 2006 betyr på nett, og kanskje helst som podcast. Hardcore er en podcast. Hardcore en nærmere bestemt studentradioen i Bergen sitt spillmagasin. Hardcore er det eneste radioprogrammet jeg hører hver uke.

Dataspill er dyrt. Det er dumt å bruke 400kr på et spill du ikke får noe glede av. Det er derfor fint å ha en gjeng studenter, som har et fornuftig forhold til penger, og mye spillerfaring, til å spille spillet for deg føst. Det er det gutta (og piken, for det er minst ei hardcore-frøken) gjør for deg. De tester spill. Nye spill. Dyre spill. Mange spill. Spillanmeldelser, info om spillbransjen, personligheter i spillbransjen og rykter. Det er mye dritt du kan abonnere på via iTunes, men hardcore er 30 minutter kvalitet, hver uke.

Her er xmlfeed'n fra itavisens freecast.

Apropo hardcore. Hardcore er et utrykk å legge merke til. Den naturlige oversettelsen vil kanskje være "den harde kjerne" eller "hardbarka". Jeg brukte dette utrykket i betydning hardbarka i en samling mennesker med en betydelig høyere alder en min egen. Jeg ble da straks beskyldt for bruke et upassende uttrykk. Hardcore for dem hadde med porno å gjøre. Jeg har slått uttrykket opp i wikipedia og wiktionary'n.

Hardcore som en adjektiv:

1. Having an extreme dedication to a certain activity; diehard. He's a hardcore gamer.

2. Resistant to change.
3. Obscene or explicit. hardcore pornography

Dette er fra wiktionary'n. Her er det tydelig at ordet først og fremst brukes om spillere (først og fremst dataspill vil jeg tro) og om pornografi. Jeg tar ikke feil når det er førstnevnte betydning studentradioens spillprogram vil vedkjenne seg. I wikipedia fant jeg en liste med musikksjangere.

Eksempel:

Hardcore punk, a more intense version of punk rock

Dette ser jeg på som at ordet også brukes som "hardbarka", slik jeg engang ble hysjet ned for å gjøre. Jeg ser med det ingen problemer med å kalle min bestemor for en hardcore strikker, eller bestefar for en hardcore båtpusser. Og det bør med tiden bli hardcore stuerent å bruke hardcore som et adjektiv. (samme hva spraakraadet måtte mene om saken)

Jeg er ganske sikker på at vi skal ha noe om tekst for web i huin105. Artikkelen lenket er kanskje ikke typisk "tekst for web", men heller en artikkel for avis (dagbladet), men jeg synes denne var morsom språklig.
Legg merke til de morsomme beskrivelsene personene får i denne!

Den goth-og jeg-har-sett-Ringenes herre-ni ganger-kledde Vidar Schiefloe (22) barker sammen med Erik Svensen (19). Erik er strait-outta-HV-Ungdommen i grønn Nato-genser, svarte jeans og et skudd fra en AG-3 i et kjede rundt halsen.

http://www.dagbladet.no