Er nyhetene grunnlaget for småpraten der du bor også? Det er den her jeg bor. Vi studenter bor ofte i kollektiv, og i kollektivet der jeg bor er nyheter på TV, i radio og i avisen blant de viktigste kildene til den daglige småpraten og debatten rundt bordet. I dag fikk jeg delta i tele-sofaprat hos fr.martinsen. En litt annerledes sofakrok.

Tele-sofaprat i korte trekk.

Slik jeg oppfattet sesjonen fungerer det som følger: fr.martinsen bruker coveritLive som hun setter opp på bloggen sin froemartinsen.blogspot.com. I løpet av NRKs dagsnytt 18 sending på radio og tv møtes martinsen & venner og diskuterer/småprater seg igjennom temaene som går på radio/tv. Tekstlig chatting rundt live-sending. Assosiasjoner og avsporinger skjer, just som i sofaen hjemme. P2-losen kaller hun det.

Jeg kjenner ingen av de hyggelige menneskene som deltok i martinsens selskaps losing gjennom dagens nyheter. Det var litt vrient å gjør det første trykket på ”enter”, for å introduserer meg, men introduserte meg som lurker, og ble vennelig mottatt.

CC foto av Rsms / Rasmus Andersson. Selve sesjonen føles langt mer sosialt en slik det kan se ut hvis øyeblikket fotograferes. (illustrasjon)

Over og ut.

Avslutningsvis takket menneskene pent for følget og forsvant fra chat-vinduet. Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg har truffet nye mennesker. Mennesker jeg verken har sett før, hørt stemmen til eller tatt på. Likevel vet jeg noe om hva de mener om kosherslakting, babykino og alternative energikilder for framtiden biler.
Takk til martinsen & venner for følget. Jeg tror dere har funnet den mest hverdagslige formen for nettdebatt til dags dato. Og jeg har sans for det!

Brukerdeltagelse, fra problem til ressurs. - Eller hvordan gjøre leseren til din beste venn.

Det er mitt inntrykk at var debattens kjerne.

På onsdag var nettdebatt oppe til diskusjon ved informedia og et knippe særdeles kompetente mennesker var samlet inn i regi av Infomedia & Fritt Ord ved Elisabeth Eide og Helle Sjøvaag.

I panelet:

Panelet var imponerende sterkt. Mye bra folk.

• Elin Floberghagen, leder av Norsk Journalistlag
• VamPus , alias Heidi Nordby Lunde , blogger og Høyrepolitiker
• Barbara Gentikow , Professor ved Infomedia, Universitetet i Bergen
• Hilde Sanvik , Debattredaktør, Bergens Tidende
• Jan Ove Årsæther, Nyhetsredaktør, TV 2

Debatten var konstruktiv, og for meg virket det som alle var ganske enige i det meste. Det er likevel er viktig å ta debatten, da verden ikke er slik vi muligens er enige om at den bør være.

Her er notatene mine fra debatten, om noen bryr seg:

Jeg har mange tanker om hvordan dette best mulig kan implementeres, og har tidligere skrytt av hvordan db.no har gjort det. Jeg gleder meg til å komme tilbake med mer om dette temaet!

Pseudonym (nic) forsvinner fra Norske nettdebatter?
Dagbladet er i gang med et veldig lovende prosjekt: vekting av kommentarer, der identifiserte personer veier tyngre enn anonyme.

db.nos egen vekting kan snu på mye?

Altså: ved å ha en profil, med fullt navn, kan du kommentere på en slik måte at du regnes som en viktigere/mer sannferdig/troverdig deltager. Dette tror jeg kan gi en sunnere og mer meningsfull debatt i norske nettmedier. Dette tror jeg er resultatet av en strategi som har vært fri og åpen, men som har noen innlysende svakheter. Troll og kjærringer er alltid anonyme eller under dekknavn på nett.

Nettjournalistikk stiller nye krav.

Alle bransjer ser ut å tippe over et-eller-annet 2.0, også journalistikk. Via ingeborgv fant jeg denne ypperlige introduksjonene til forandringene nettjournalisten bør forholde seg til. Teksten er skrevet av Jan Thoresen, Netthue og Redaktør i klikk.no, som han selv sier på twitter.

Her ser du hele presentasjonen til Thoresen, jeg vil bruke elementer fra denne til å forklare hvorfor jeg synes db.nos nye kommentarsystem er genialt.

Til poenget

Journalistikk 2.0 medfører å holde liv i teksten lenge etter at den er publisert. Både deltagelse i debatten og overvåking/moderasjon blir en del av jobben.

"Følge med i fora", "debatt på saken" og "hente inn og overvåke bloggere" gjøres ikke av seg selv, og de enkleste løsningene er ikke nødvendigvis det beste.

Debattene er fulle av troll sier Thoresen og det har han nok rett i.

ITavisen.no er et glimrende eksempel på sistnevnte. Kronologiske utrådete kommentarer uten uten forhandsmoderasjon (som på de fleste blogger) kan by på problemer.
Tore Neset (redaktør ITavisen) har hatt en stri kamp for å holde kommentarboksen åpen, på tross av denne raskt fylles med tenåringers intense behov får å si lite først. Debattkulturen er svak. Men all ære til Neset, det er takket være sånne som ham at vi har fått prøve dette ut til grensene.

Det er her db.nos kommentarsystem kommer inn.

Først lager du en profil, jeg tror navnet ditt kan være et pseudonym her(?). Du oppgir også mobilnummer, slik at du kan verifiseres mot denne. Mobilnummer er knyttet mot innehaveren av dette nummeret, slik kan din identitet bekreftes for DB. Selv om du velger å være under et pseudonym, så vet DB uansett hvem du er.

En profil med fullt navn, alder og kjønn. Facebook har muligens lært oss å oppføre oss sånn halvveis under eget navn?

Legg merke til at navn og kjønn gir deg "profilpoeng", som jeg antar brukes til å digitalt underbygge kommentørens etos.

Du ytterligere knytte profilen din opp mot din blogg, twitter-konto osv. Dette skaper en kontekst til din profil, som gjør den mer troverdig.

Det har kommet 4 nye kommentarer siden jeg kommenterte, står det på min side ved siden av mitt siste debattinnlegg. Det er dog ingen måte å se hvilke dette er, da de nyeste ikke alltid ligger først, da vektingen omrokkerer på rekkefølgen. Kan vi få markert hvilke som er nye i debatten i neste oppdatering?

Etos og kudos.
Min avatar (og gravatar) vises i kommentarene. Denne er satt på min profil hos db.no.
DB har en knapp som folk kan klikke på for å si "Bra!" (det vi kaller kudos på underskog, diggs på digg.com og som mange andre steder har snudd til "varsle om upassende innhold").

Poengene fra "Bra!-knappen" akkumuleres opp i min profil. Jeg antar dette gjør at man kan bygge seg opp en respektabelt profil.

Dette systemet gør det mulig for DB.no å vekte autoriteter så vell som dyktige debattanter. La oss si at Jens Stoltenberg skulle finne på å kommentere på en sak han har førstehånds kunnskap om; da vil db.no kunne gi Jens tre-hundre-tusen-millioner ekstra poeng, slik at hans kommentar vektes ulikt med oss andre. Det skaper en bedre debatt når de involverte og eksperter kan bidra.

Jeg vil heller høre konserndirektør for sikkerhet i Avinor Signe Astrup Arnesen debattere om sikkerhet på norske flyplasser, en del fleste andre jeg kan komme på.
Å løfte fram slike resurser i debattene vil kunne gi oss en helt ny norsk debatt, og debattkultur.

Jeg tror db har skapet et debatt-system som i stor grad blir selvregulerende, da innlegg som blir vektet for svakt faller igjennom.
På sikt slutter folk å kommentere for å kommentere, og begynner å kommentere for å diskutere.
Men jeg kan ta feil.

Award i vente?

Dette er ikke ment som noen reklame for db.no, en avis jeg ikke engang er så glad i, men:

Jeg tror db.no vinner en eller annen pris for sitt nye kommentar-system. Jeg tror nettdebatten kommer til å gå over i en ny fase, med mer meningsfull ytringsutveksling, og mindre "first!" og "cola er bedre enn pepsi/mac er bedre enn PC"-type debatter.
Nettet har potensiale til å gi oss en offentlig debatt som vi ikke har sett siden de store forfatterne døde og med det sluttet skrive leserinnlegg.

Systemet til db er for tiden i beta, du kan melde deg opp som tester her.

Ser vi begynnelsen av en ny ære for nettdebatter? Er jeg for optimistisk og gira?

- Hva tror du?

I dag fikk jeg en mail fra en kamerat, Joakim, men følgende subject: ”you have been dugg”.

Det viste seg å være en nettside, abduzeedo.com som har samlet bilder med kreativ bruk av lang lukkertid, som ble digget. Bilde nr3 fra toppen er fra min flickrkonto, og teksten jeg er i gang med å “lystagge”, er STAVELIN.COM :)

Lystaggerbildet som på abduzeedo, sammen med andre liknende bilder, ble digget.

Dette er ikke første gang mine ting på nettet har dukket opp i rare sammenhenger, tidligere ting kan du bl.a lese om her.

Så takk til Joakim for å si i fra, og til abduzeedo-folka (hvem nå enn dere er) får å velge ut mitt bilde. Til slutt vil jeg takke juryen, diggere, min mor og spagettimonsteret. Takk.

Vell, uten en demonstrasjon så hadde dett kanskje blitt forbigått i stillhet, men demonstrasjonen er et faktum.

Det har selg slik at flickr.com nå for noen dager siden fikk språkfiler for 6 nye språk, fransk, tysk, italiensk, koreansk, spanske og kinesisk. Tidligere har vi alle kost oss utelukkende med engelsk.

kottke.org påpeker at en av grunnene til at Photolog gjør det like godt som flickr, uten å ha noen særlig spennende funksjoner, er at det har slått an i ikke-engelsk-talende språk særlig i søramerika, er nettopp mangelen på språkvalg ut over engelsk. Vell, nå er ikke det et argument lenger.

Men så; hva skjer når nå et hav av språksvake brukere (beklager alle som føler seg litt slappe i nynorsk i dag), fra hele verden skal benytte det samme rammeverket for deling av kulturskatter (takk for det uttrykket piratebay)?

Jo noen leser faktisk kriteriene for medlemskap, og andre opplever dem i praksis.
Alle er like, men noen er likere enn andre.

If your Yahoo! ID is based in Singapore, Germany, Hong Kong or Korea you will only be able to view safe content based on your local Terms of Service so won’t be able to turn SafeSearch off.

*SafeSearch er en metode for å begrense hvems profiler og bilder som brukere kan se. Hensikten er å unngå ubehageligheter, for alle. SafeSearch moderering av innhold ser dog ut til å være et tveegget sverd. Flickrs filter skaper overskrifter ut over flickr.com.

Altså, ingen pupper til folk i Hong Kong eller Berlin. Vell, det skaper opprør. Debatten raser side opp og side ned. Folk lager demonstrasjonskunst (!), og folk kjefter på hverandre. Det er kanskje ikke det at folk egentlig ikke er så like, men tydeligvis er det ulike regler ulike steder, og det er et problem, også for oss som liker å dele bilder. Et bilde kan både være så mye ulikt, og tolkes ulikt. På tvers av kulturlandskapet skulle man tro at dette var akseptert, men kultur er også politikk og politikk fører til lover. Mange lover ulike lover.

Men, selv om demonstrasjoner ikke er noe nytt på nett, så er som alltid i god stil, flickrsamfunnet et av de mer fargerike, sjekk ut noen av disse:
(eller les mer her)

Og enda noen til, som er verd å se, men som ikke lar seg hotlinke:
http://www.flickr.com/photos/zeitreise/546470009/
http://www.flickr.com/photos/jelens/546763470/
http://www.flickr.com/photos/marietto/546858089/

Grupper popper opp som pop-us i IE.
http://www.flickr.com/groups/againstcensorship
Med samlinger av bilder http://www.flickr.com/photos/-saint-/544723069/in/pool-againstcensorship/

Internasjonalt om nettsensur (ikke om flickr)
http://news.bbc.co.uk/2/hi/technology/4973114.stm

I tyskland er flickr på nyhetsagendaen, mens vi i Norge vil ha mer sensur. Men nå blir heller ikke vi sensurer på flickr da..

Vi får se.

Hvordan ser vi for oss at dokumenthåndtering ser ut om 5 år? Stemmene som sier at alt vil være online har nylig fått støtte av Google. Google docs & Spreadsheets er nå lansert, og jeg har tatt en nærmere titt.

Det er ikke noe nytt, i og for seg, å jobbe kollaborativt med tekstdokumenter på nett. Vi har sett mange slike produkter, 37signals.com har flere gode eksempler. Tekst i writeboard, prosjektstyring i basecamp og to-do’s i ta-da list. Godt med omtale fikk også goffice, med sin nettversjon av kjente kontorverktøy.

Nå har også google kommet på banen. Hva betyr det? – jo, omfang. Nå får mange vite om denne typen tjenester. Ikke er googles produkter stort bedre enn sine konkurrenter, men de kommer til å bli mer brukt. Det er i alle fall min spådom.

Kan tekstbehandling fungere i en nettleser?
Merkelig nok, ja det kan det. I google docs & spreadsheets funker velkjente hurtigtater (ctrl + b for bold, ctrl + s for save osv), teksten kan lagres både online og lokalt, som .doc, .pdf, openoffice-format og html. Dokumentene kan publiseres på nett, eksporteres til din blogg og, ikke minst deles under skriveprosessen. Dette er virkelig denne måten å behandle tekst på sin store fordel. Selv samtidig redigering i dokumentet fungerer (med visse naturlige problemer). Hvis ønsket tekst skulle forsvinne finner vi også en tidslinje som lagres kontinuerlig, som gjør det mulig å gå tilbake å hente tapt tekst.

Regneark er ganske avanserte greier, skal webteknologi kunne behandle slikt?
Det ser slik ut. Å lage egne ark, legge inne data og trikse med desse, funker fint. Jeg har ikke testet avanserte funksjoner, men det skylles min manglende kompetanse.
Jeg snudde på flisen, og lastet opp et relativt komplisert regneark (en liste for utregning avlønn). Dette går forresten an med både regneark og tekstdokumenter. I mitt kompliserte regneark forsvant den kule funksjonaliteten, men det gikk fint å bygge opp nye kommandoer igjen online.

Videre utvikling.
Vi kommer til å se mer av denne typen distribuert dokumenthåndtering. Det kollaborative aspektet gjør dette til en meget hensynsmessig metode for deling av arbeid som er i en prosess mot et ferdig produkt. Jeg håper at jeg ikke trenger å installere noe office-pakke på mine maskiner om kun få år.
Økonomi. Alltid. Jeg ser for meg at dette kommer til å bli betalingstjenester. I alle fall de som virkelig blir gode. Når dette funker like god som Microsofts sine nåværende produkter (som, selv om jeg er en eplefantast, utvilsomt er Microsofts beste produkt, og et virkelig godt produkt), kommer vi bare til å trenge harddisken til å lage backup på. Realtime er online.

Mens jeg satt å skreiv siste post om informasjon som flyter ut av vante rammer dukket det opp en sprø mail i innboksen min. Jeg har neppe skrevet to poster som passer sammen bedre en dette.

Crazyclones.com er en webside som publiserer bilder av klonede personer. Det vil si "mange av mange" som jeg gjentatte ganger har postet bilder av her. Da jeg fant denne siden (gjennom en postcast fra tipsfromthetopfloor.com) ble jeg iverig og sendte lenkene til et par bilder jeg har tatt til de sprøe kloners webside.

Et av bildene levert til crazyclones

Jeg driver altså her med aktiv spredning av mitt mediainnhold. Mailen jeg fikk av webmasteren av crazyclones var en gladnyhet. Det var en beskjed om at jeg har vunnet konkurransen som han hadde gående på siden, om 50$ til beste bilde. Det har ikke blitt publisert på webben enda, der står det at vinneren blir publiser innen fredag. Så kommer det interessante. Han opplyste også at bildene mine (begge to) også var å se på en tysk videopodcast. Jeg sjekket selvsagt dette ut øyeblikklig. Jeg tror gutta som sitter bak meg på datasalen tror jeg er litt ustø, for jeg kunne ikke annet enn å le høt.

Det skal legges til at flere bilder fra crazyclones ble vist i denne videoen (som for all del ikke ser ut som noen spesielt seriøs sak), men jeg synes det nå likevel er gøy. Dette treffer poenget i forrige post midt i blinken. Her har mitt opphavsverk blitt publisert steder jeg ikke har det minste kontroll over det. Verst av alt er kanskje at kameraten min, som er avbildet på et av de to bildene, ikke på noen måte har sagt ja til verken å bli publisert på min side, eller noen andre steder.

Haugenshow på Jylland i Januar

Sorry Mac, jeg spanderer en øl på deg i påsken..