SpaceTime er en nettleser/søkemotorklient I 3D. Den gjør ikke mer enn å laste treffene fra et utvalg søkemotorer som vinduer i et 3Dmiljø, som du kan fly/hoppe/sveve/scrolle deg igennom, ikke vise lenker, men se hele rendrede utgaver av søketreffene.
Det er kanskje ikke veldig nyttig, i alle fall ikke til daglig, men det er veldig moro. Det er nok den gøyeste nettleseropplevelsen så langt, og det ser vakkert ut også!

SpaceTime finnes bare for windows, selv om det lukter Apple av dette. Det krever mye resurser, og ble raskt veldig tregt på UiBs maskiner (2.8ghz, 1bg ram, on board skjermkort), men det funker. Mer om ytelseskrav, download og promovideo finner du her: http://www.spacetime.com/

Legger med noen skjermbilder:

Her ser vi søketreffene på "flower" hos flickr.com. Du ser to tidligere googlesøk bak den raden med treff jeg browser gjennom (fly gjennom) her.

Her ser du (nesten) hele raden med treff fra flickr (10stk av gangen). Med piltastene eller scrollehjulet kan du forflytte deg rundt i søkene.

På BIFF gikk Skandinavias første digitale helaftens kinospillefilmen i 3D av stabelen. Filmen var Tim Burtons The nightmare Before Chistmas, og for å feie all tvil av banen, vi snakker 3D med 3D-briller, ikke 3D animering. Opplevelsen var ganske spesiell, særlig da brillene ble snudd på hodet.

Det er ikke noe nytt med 3D. Helt siden 1890tallet har folk snust på tanken om å vise film i 3 dimensjoner (wiki). Eller illusjonen av 3 dimensjoner i alle fall. Nå har den altså blir digital, men hva så?

Jo, digital kino er egentlig ikke så nytt. Bergen Kino har hold på med dette en stund, men hovedsklig på reklamebiten. At kino’n er digital betyr at filmen, projektoren og potensielt distribusjonen skjer digitalt. Altså at filmen kommer over nettet, eller på harddisk og vises på en ny og fancy projektor.

Resultatet er digital kino er krystallklare bilder. Det er i hovedsak det som er inntrykket. Bildene er flotte, lyden er god og ellers er alt som før. Hvis ingen hadde fortalt med at det var digital kino jeg så, så hadde jeg ikke merket norn forskjeld.

Digital 3Dkino
Så var det 3D da, hvordan føles det? Jeg skal ikke si så mye om hvordan brillene virker, for dette er fortsatt litt uklart for meg. De styres i alle fall fra en sender bak i salen, og skrus av og på x ganger i sekundet.
Det føles ikke helt ulikt som tidligere versjoner av 3Dfilm. Det er slitsomt for øynene å se en helaftens film, men det er atskillig bedre en normal stereovision.

Opp/ned
Noen minutter ut i filmen (der Jack synger ”what’s this” når kan har ankommet Christmas town) skrudde kinoteknikeren ned lyden på filmen, og teknisk ansvarlig for visningen reiser seg opp og sier noe sånt som: ”prøv å snu brillene opp/ned, det ser ut til å gi en bedre effekt”. Dette gav, merkelig nok en bedre effekt, og det var betraktelig mindre slitsomt for øyet.

Jeg vil på ingen måte skryte digital 3D opp i skyene. Det var tøft, det var det, men vi kommer ikke til å se alle filmer i 3D på kino om 5 år. 3D teknologi uten briller vil kanskje hjelpe på, og dette er teknologi som er på forskningsstadiet. Så langt er 3D for slitsomt på øyet.

Godbit i 3D.
I avslutningen av filmen spiller vampyrene i halloween town ishockey med et gresskar, etter at julenissen har gitt byen snø i julegave. Dette gresskaret var i en tidlig versjon av filmen Tim Burtons hode. Denne ubrukellige, men festlige informasjonen hadde jeg helt glemt, men da gresskaret i 3Dfilmen kom skytende mot publikum, da dukket det opp. Dette var forresten det eneste øyeblikket i filmen da publikum virkelig responderte på 3Deffekten.

* Bildene fra kinoforestillingen er lånt fra Linn, sin flickrside.