easy_install-2.7 lxml
ikke
easy_install lxml

Dette er mest et notat til megselv, kanskje jeg husker det til neste gang selv nå.

Webscraping anser jeg som et metodisk verktøy som burde brukes mer. Ikke fordi det er den beste måten å gjøre ting på, lagt der i fra, men fordi det er enkelt, nyttig og relativt raskt. Et verktøy for scraping jeg har lekt med er scraperwiki.

Ikke bare kan du lage scrapers (skrapere?) med scraperwiki, du kan også lage views (presentasjonslag). Etter litt leking kom jeg fram til dette:

NRK P3s spillanmeldelser bruker 3 av 6 terningsider til 75% av sine anmeldelser. De har kun brukt terningkast 1 én eneste gang, og da til å feilkategorisere en film. Hva betyr det?

Betyr det at spill, som en relativt ny kulturform, trenger evangelister og entusiaster til å pushe spillets utmerkede egenskaper på oss? Anmelder de ikke de dårlige spillene? (jeg har selv spilt flere spill jeg kunne gitt terningkast 1 og 2 de siste årene, skriver ikke P3 om disse?) Har spillanmeldere noen insentiv for å vurdere "snilt"? Eller har de lave forventninger?

Tja, jeg som gjorde dette av metodisk interesse får vel innse at kvantitative mål ikke besvarer disse spørsmålene, men; det viser at terningkast ikke hverken er normalfordelt eller jevnt distribuert.

.. kanskje jeg får en jevn distribusjon hvis jeg gjør dette på popmusikk eller amerikanske filmer?

Uansett hvilke forskningsmetoder du måtte foretrekke, så er det mange metoder innen samfunnsfagene som før eller siden er innom ideen om intervjuer. Det er rett og slett ikke så dumt å prate med folk. Intervjuer i forskningssammenheng tas typisk opp på bånd (eller mp3 som det heter i dag). Videre transkriberes dette om til tekst, noe som er en langsom og overraskende kjedelig affære. Resultatet er tekst, som så skal analyseres.
Også hvordan og hva en analyse av intervjuer er, kan diskuteres og strides om. Jeg skal ikke gjøre det nå, men stille meg et spørsmål jeg har stille meg selv før:

Finnes det ikke noen enkle verktøy for å annotere spørsmål og svar i transkriberte intervjuer for enkel sammenlikning av resultater?

Da jeg skreiv masteroppgave brukte jeg fargestifter, saks og papir. Det fungerte bra en stund, men etter en del intervjuer begynner det å bli mye papirstrimler over alt, og en lett vind kan lage kaos i harmonien fortere en du kan si "kvalitativ analyse".

Et alternativ er nvivo, jeg vet folk gjør det. Men; nvivo funker bare på Windows og koster flesk. Blir jeg fortalt. Så hva gjør man da? Lager et verktøy selv? Klippe/lime inn i Excel eller en database?

Vell, Joakim Karlsen tipset om et alternativ: TAMS Analyzer. At det er noe overveldende og forvirrende ved første øyekast kan jeg godt si meg enig i, men ved en litt nærmere titt kan det se om som TAMS Analyzer er just det jeg (vi?) er på jakt etter?

Det finnes et par videoer på youtube som gir en introduksjon:

Det finnes også en blog.

Ok, jeg gjør et forsøk.

PS: hvordan gjør du denne jobben? Hva gjør du etter at intervjuene har blitt til tekst?

Hvordan skattelistene i Norge har blitt brukt har rettvis blir kritisert. Det betyr ikke at offentlige skattelister er noen dårlig idé, det betyr bare at de ideene som ble tatt i bruk i liten grad fulgte intensjonene om et åpent samfunn. Even Westvang i Bengler har en helt annen idé, og viser oss noe du neppe har sett før på denne måten: ved å se sjekkeskattelistene mellom to år viser prosjektet hvordan folk flytter rundt i Norge. Det må da sies å både værer vakrere og nyttigere enn å vite hvilken kjendis som har høyest inntekt?

.. er langt mer underholdende og fascinerende enn overskriften kan tyde på. Og ikke nødvendigvis skadelig.

Min tro på prinsippfasthet dalte etter å lese Ibsens Brand, med hans harde "intet eller alt"-tilnærming til moral. Ikke like alvorlig, men i ettertiden en snerten parodi/kritikk på byråkratiets firkantethet (aka prinsippfasthet?) er fogdens "Jeg gjør bestandig og min pligt, men altid indom mit Distrikt". Jeg er med andre ord skeptisk til fundamentalister. Alt har to sider, minst.

Men så var det Bret Victor da. Bret har valgt et helt annet prinsipp, og blir neppe omtalt som fundamentalist. Han er likevel stålsatt i sin misjon; skapere av digitale medier må ha øyeblikkelig respons på det de jobber med. Både programmering, animasjon og ingeniørkunst går under lupen og eksemplifiseres med konkrete prototyper for produksjon i et digitalt miljø. I en video på en snau time forklarer han (til framtidige dataingeniører kan det høres ut som) hvorfor og hvordan hans, og andres, prinsippdrevne prosjekter kan eller har endret verden.

Bret Victor - Inventing on Principle from CUSEC on Vimeo.

Jeg er fascinert!

Jeg sier ikke at norsk er et fattig språk, men uten aktivt videlikehold og et optimistisk program for integrering, assimilering og tyveri utenifra er vi kjørt. I tekniske fag er vi særlig presset, ikke det at andre fagfelt ikke får nye ord og begrep (tidvis har jeg inntrykk av at det er nettopp dette som er meningen med livet for en del humanister - å finne opp nye rare ord, altså), men teknologi-fag er ekstremt anglofisert (i den grad det er et ord) kombinert med en nær fetisjistisk elsk på akronymer, TBFer og dess like og et utviklingstempo som er intet mindre enn overveldende.

Så, når jeg så googler et glimrende norsk (dog nynorsk - men vi Nordmenn bør anse alle varianter av skandinavisk som vårt - fordi vi fortjener det. Og må ha det, bare må ha det. Helt på alvor.) ord og får beskjed om:

Søket på - bokstavkjenslevarleik - fant ikke samsvar med noen dokumenter.

Forslag:

Sjekk at alle ordene er stavet rett.
Prøv andre søkeord.
Prøv mer generelle søkeord.

.. så fikk jeg behov for her ved å fore google med dette ordet: bokstavkjenslevarleik - det (ny)norske ordet for case sensitivity. Egenskapen ved et datasystem - om det skiller ved store og små bokstaver. Om det anser "Ola" og "ola" som like, eller ikke.

I håp om at google bryr seg om markup (kanskje vi skal låne Svenskenes Märkspråk her? Danskene bruker også "markup language" - som oss - og da er det vell bedre å brukes svenskenes, på tross av at dette ikke føles helt rett?): her er en definisjonsliste:

bokstavkjenslevarleik

egenskapen å skille mellom ord med samme bokstavsammensetning - ved bruk av store eller små bokstaver

Så der google - neste gang jeg eller noen andre googler bokstavkjenslevarleik håper jeg at du vet. Om noen år er bokstavkjenslevarleik gangbar mynt i wordfeud.

PS: bokstavkjenslevarleik er et ord jeg lærte på et kurs i humanistisk informatikk for en del år tilbake - om ikke annet lærte jeg et nytt ord.

Det er slående hvor problematisk begrep som "originalt" og "nytt" egentlig er. Vi vet jo at all kunnskap og kultur bygger på tidligere kunnskap og kultur. Likevell lar jeg meg fascinere over ting som "the Amen break". Denne er gammel, men jeg snublet nylig over den igjen - og synes den fortjener en andre gjennomseing:

Har du noengang forsøkt å kopiere hele bilde- eller musikkmappa di, og oppdaget at det var en feil med én fil, som gjør at kopieringen stopper opp og kun en del av mappen blir kopiert?
Jeg har det, og jeg hater det. Hvem designet dette slik?! Vell, nerden i meg vet råd: ved å kopiere via terminalen skjer dette ikke, så dette er verdt å merke seg:

cp -Rp source destination

cp er kommandoen for å kopiere. Parameteret -R gjør kopieringen rekursiv (underfoldere tas også med) og p sørger for at metadata som sist endret og eierskap beholdes.
Slenger du på en -v i tillegg kan du se hva som kopieres i øyeblikket (v for verbose, "pratsom").

Et eksempel blir da:

cp -Rp -v Pictures Volumes/ekstern500gig/

Det tar fortsatt litt tid å kopiere store foldere, men de blir ikke plutselig avbrutt av tøysete feilmeldinger som hittil ikke har vært nyttige for meg.

Sånn, håper jeg kan huske dette nå da.

cp -Rp -v Pictures Volumes/ekstern500gig/

Børge forteller - at han har fiksa undertekster til Storm (som jeg nevnte her), oversatt til nynorsk av Andreas, som er tanketom.net.

Det er jo glimrende, og bør deles:

Dette er en kommentar til Kjartans blogpost "Hvor mange sider har ett eple?" som ble skrevet like før iPhone 4s ble lansert.

Interessante betraktninger, særlig i parallell med den nye biografien om Steve Jobs av Walter Isaacson (som jeg holder på å lese nå). Flere steder i den tidlige Apple historien snakker Jobs om å lage produkter som lager en bulk i universet (a dent i the universe), et produkt som snur opp-ned på markedet, på måten vi bruker teknologi på, og måten vi er på: - rette og slett det Clay Shirky (@carlcristian på twitter sin formulering) beskriver som

Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.

"En bulk i universet"

Det første bildet jeg tok med den første iPhonen jeg kjøpte. 28 jannuar 2008. Kameraet kan ikke sies å ha revolusjonert livet mitt pga tekniske spesifikasjoner.

Dette er selvsagt rimelig potente ambisjoner.
Jeg er ikke like hissig som deg på å kjøpe nye telefoner, og strakk meg langt da jeg kjøpte den første iPhonen (på ebay, et relativt nervøst prosjekt for en fattig student) i bursdagsgave til meg selv et drøyt halvår før den ble lansert her i landet, jannuar 2008. Selv ikke følelsen den første iPhonen (..første Mac'n, eller første PC'n for den del) gav kan jeg si lagde en bulk i universet mitt i de magiske øyeblikkene da produktene ble pakket ut. Over tid derimot, har alle disse dingsene, ikke bare laget en bulk, men formet hva min (og vår) verden er.

Poenget er at det tar tid. Jeg tror ikke noe produkt lager en bulk i universet vårt øyeblikkelig. Bang! som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville ha sagt.

!revolusjon ∴ evolusjon

Apples første datamaskiner var ikke teknologiske revolusjoner. Hvis vi ser bort fra det øyeblikket der Apple "lånte" de beste ideene fra Xerox Park, så har nesten ingen av maskinene stått fram som tekniske vidundre. De har ligget foran, men aldri virkelig langt nok til at en lansering har vært mer et et blikk inni de neste få årene, aldri langt nok til å dekke 50 og 60-tallets glamorøse ideer om "framtiden". Hvis det ikke har vært revolusjon, så har det vært evolusjon. Vi er ikke i dag der vi var i går.

Og her tror jeg design (grafisk og produkt-design særlig, mer underliggende tekniske aspekter som brikkedesign og systemarkitektur i mindre grad) har mye å si. Vi nerder utgjør den gruppen som skaffer oss nye ting raskt. Vi vil finne ut hva som er nytt, hvor mye bedre det nye er enn det gamle og sette oss inn i alle detaljer. Lagt merke til hvor ofte forbrukerstoff for nerder har grafer med benchmarks om ytelser i alle retninger? Dette er ting som har en relativt liten betydning for hva "folk" synes om et produkt, annet enn at de hører at andre sier at produktet er "bra".

Over terskelen

Min mor fikk en iPhone på jobb, på tross av at den egentlig ikke passet beskrivelsen av den telefonen hun bad om. De hadde en, og IT-fyren sa den var bra. Designet kunne derimot helt klart ha vært en avgjørende faktor hvis den hadde blitt kjøpt privat. At en nerd kunne gå god for den er bare et skritt over terskelen.

Unngå å bli overflødig - tilby verdifulle opplevelser

Design ja. Utseende, innpakning og opplevelsen av å være en eier (og behersker) av et flott produkt. Dette, tror jeg er nøkkelen til å vippe et produkt fra å være et teknologisk museskritt framover (som de mange nye dingser er) til å bli noe som endrer adferd hos folk. Trenger et hus et gammeldags termometer i vinduet - hvis huseieren har en smartphone? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg her om dagen. Jeg så ingen grunn til å kjøpe termometer*. Rutetabeller som oppslagstavler kan godt dø som format for min del. De fleste mellommenn gjøres overflødige av direkte handel og interaksjon via teknologi (Jeff Jarvis spår en rimelig trang framtid for mellommannen i What Would Google Do, jeg tror han har rett). Trenger jeg et reiseselskap? En eiendomsmegler? Eller et forlag? Endret adferd gjør disse, og mange andre, bransjer delvis overflødige. Og design er sentralt:

"Om iPhone 4S hadde hatt samme innmat men nytt design og navn, hadde folk vært fornøyd da? Hvor viktig er de følelsene design gir oss?"

sier du. Ja og ja, sier jeg. Rød er det nye blå - hvis nok (viktige) folk sier så. Dessuten kan det godt hende at det nye designet, som bare nevnes i en bisetning i tekno-verdens reviews av nye produkter, er det som skal til for å gjøre et ok teknisk produkt fantastisk. Først må det virke, så må det være verdt innsatsen. Poenget etter kommaet er det som avgjør om et produkt virkelig blir tatt inn i varmen. Eksklusiviteten i prisen og designet til eple-produktene er viktige sosiale markører som bidrar her. Det er ok for landets unge husmødre å ha en datamaskin i stua hvis den ser bra ut. Et "design-produkt" som sier noe om hjemmets verdier. Produktet blir en del av livene våre over tid, og denne tiden er nøkkelen. Denne tiden kjøpes av dingse-produsenter fra oss dingse-kjøpere, og betales i gode følelser. UX, status, nytte og avhengighet.

Verdi finnes sjeldent i tekniske framskritt aleine

I hvilken grad iPhone 5 (eller 4s som den endte opp med å hete) er helt lik konkurrentene på de tekniske spesifikasjonene er av mindre betydning, det viktige er om produktet har noe (Siri?) som endrer vår måte å agere på. iPhone's nettleser var en slik ting, den økte mobilnettlesing brutalt, men vi har hatt wap (som teknisk setter rimelig likt) siden 90-tallet. Wikipedia var en slik ting for kunnskapsindustrien, teknologien wikipedia er bygget på har teknisk sett vært tilgjengelig siden 1995 da Internet ble kommersialisert (som er litt ironisk, men dog). Designet av løsningene er avgjørende, og jeg er rimelig sikker på at dette gjelder for alle andre produkter (og tjenester?) også (fra støvsugere til biler og forsikringer).

*det endte med at vi kjøpte termometer, men ikke egentlig i min oppfattelse fordi vi trengte et.