Beste snuoperasjonen jeg har sett på en stund. Kudos PB!

Å dele kontor med folk som kan ordtak på andre morsmål enn norsk kan være gøy.

Kjartan pleide å underskrive mailer i gamle dager med et likende sitat;

You Have To Keep Busy, After All, No Dog Ever Pissed On A Moving Car

...som etter litt googling kan virke som noe Tom Waits kan ha sagt.

Det avbildede er altså kinesisk og sier noe slikt om: "du er travel fordi du er i stand til det". Et betryggende ord når de andre går hjem, og jeg fortsatt har 160 sider igjen av boken jeg skulle ha lest.

For de litt mer nerdete av oss er ikke et ’Cheat sheet’ en jukselapp, men en rask oversikt over de mest sentrale utrykkene, for eksempel i et programmeringsspråk eller likende. Se f.eks. cheat-sheets.org. I den tiden da interaksjon med datamaskiner utelukkende skjedde via tekstkommandoer er det lett å se for seg behovet for en oversikt de vanligste kommandoene. Det samme gjelder selvsagt også akademisk kunnskap, også etter wikipedia.

Cheat sheet for mevi100, ingen dum idé.

Espen Hobbesland har laget en oppsummering av introduksjonskurset i medievitenskap ved UiB, mevi100, laget en pen PDF og delt den i bloggen sin. En slik oppsummering har vi kanskje alle laget selv på et eller annet tidspunkt, i eksamenslesingen for eksempel. Forskjellen ligger i presentasjonen. Espens oversikt er kort, rett på sak og oversiktlig. Formen minner mer om et tradisjonelt nerdete cheat sheet, enn hvordan f.eks. mine eksamensnotater så ut som. Formen er verdig tittelen ’cheat cheet’.

Jeg mener alle burde bruke, lage og dele slike. Jeg tror det er bra for egen læring. Å lage dem krever innsikt, å lese dem skaper oversikt, å slå opp i dem skaper effektivitet og å forstå dem krever kunnskap. Det er et frø det kan vokse positive spiraler av læring ut av.

See also -Academic dishonesty

Overskriften over en et hint om denotasjonen av ordet cheat sheet (for ikke-nerder, som jeg da antar blir ’jukselapp’. Du kan lese mer om dette i Hobbeslands PDF.) og du finner den som en link nederst på wikipediasiden om cheat sheets. Jeg trenger ikke å skrive denne setningen om at det ikke er meningen å ha med slike fine ark på skriftlige eksamener.

.. og hvorfor jeg har stor sans for det.

Kontekst er alt. Vi oppfatter verden subjektivt fra den situasjonen vi til en hver tid er i. Hvordan vi oppfatter aktører i denne situasjonen er både avhengig av hvordan vi velger å se på verden, vår bakgrunn og vesen, hva vi forventer og hvordan aktøren demonstrerer at den forventer å oppfattes. Autoriteter trenger sjeldnere å demonstrere sin makt, opposisjoner må. Er den kuleste i rommet kulest rent objektiv, eller fordi den selv gir et tydelig bilde av å nettopp være det? - I den grad du tror du er kongen, så tror andre også det. Slik kan du ’vilje fram’ en sannhet fra en potensiell løyn. Alt med måte, men det er teorien. Å forme omgivelsenes oppfattelse av din framtreden kalles ’framing’, og det er i stor grad det omdømmehåndtering omhandler. Å koke en hel virksomhet ned til noe nært og positivt er et vanlig virkemiddel, for at vi skal se og forstå virket gjennom nettopp det bildet. Når så dette bildet skaper et smittsomt budskap av positivisme som folk vil delta i, så lar jeg meg sjarmere.

Så til noen eksempler:
En belgisk realityshow lagde en flashmobvideo hvor de tar over en t-banestasjon, en video som sikkert har blitt sett oftere enn selve tv-showet.

Reklameaspektet i dette er ikke særlig tydelig, men det emosjonelle elementet er tydelig nok. Huffington post kommenter. Jeg ser ikke annet en ren og skjær livsglede. En hyllest til medmenneskene, av medmenneskene.

Flashmobs er i selg selv et fascinerende fenomen, og om t-mobile får selge sitt budskap ”life is for sharing”, så gjør ikke det noe. Synes jeg. Og de har vært flinke til å sette konseptet tydeligere inn i sin ”ramme”, og flashmobs som virkemiddel setter en hvis ramme.

Videre i samme kampanje demonstrerer de at karaoke egentlig er en kollektiv lek, og jeg smiler videre.

NRKbeta gjorde meg oss oppmerksom på Discrovery Channel hyllest til verden i ”I love the world”, og tilhørende xkcd-stripe. xkcd-stripen hadde jeg ikke sett fra før, på tross av at jeg abonnerer på RSS'n, men den blir uansett ikke helt det samme uten Discovery Channels video:

I denne promoen synes jeg framing-konseptet igjen blir veldig tydelig: Discovery Channel selger seg selv som kanalen om og med mennesker som elsker alle de snåle, vakre og fascinerende detaljene verden består av. Men det er hele tiden menneskene som forteller historiene, som er historien. En catchy sang og enkelt budskap om lovprising av omgivelsene, og snøballen ruller videre (som kampanje) i bloggosfæren og resten av nettverden.

Og når du klarer å formidle ditt budskap gjennom å spre glede; så fortjener du både all ros som måtte komme, så vell som å slå deg på brystet og konstantere at du selv har gjort deg til den kuleste i rommet. Et bilde, en frame, en vinkel å være stolt av.

- Resultater etter prøv og feil metoden.
Å kjøre cron-jobber er et spennende skritt videre fra å kun scripte for kode som trigges av brukeres aktivitet. Med cron-jobber kan prosesser kjøres automatisk på tidspunkt etter dine preferanser.

Å sette opp cronjobber fordrer at du kan logge deg inn på serveren via kommandolinjen (SSH), og videre redigere innstillingene for oppsettet i terminalen. For meg var det ikke intuitivt hvordan dette skulle gjøres i praksis, så her er hvordan jeg gjorde det hos subsys.

Koble til med SSH.

ssh -L 8888:server10.subsys.no:3306 brukernavn@server10.subsys.no

Kvitter med passord.

Så skriver du inn crontab -e

[brukernavn@server10 ~/mevi]$ crontab -e

-e står for "edit", du kan lese mer om handlingsrommet ditt her.

Hos subsys.no kjører de freeBSD, og der åpnes contab-filen i en "editor" i terminalen, denne heter nano(?). Du kan skrive inn tekst i filen (som er helt blank i utgangspunktet og som ikke vises/finnes via en ftp-klient), lagre, bla, osv. Hva du kan gjøre listes under det som i første omgang er en helt hvit terminal.

Rediger filen etter mønsteret "alle" guider for crontab gir, du kan f.eks. ta wikipedias tekst om saken som utgangspunkt.

$HOME fungerer fint i stede for å skrive inn hele adressen som er noe slikt som /home/users/brukernavn/.

Her er et eksempel på mine redigeringer:

MAILTO=gjett@stavelin.com
30 * * * * $HOME/pythonscript/python.py
0 0 * * * $HOME/phpscript/phpfil.php


MAILTO er en glimrende sak som sender deg en rapport på mail hver gang oppgaven utføres. Den er særlig nyttig når du setter dette opp for første gang, for å sjekke at ting fungerer som det skal, event hva som ikke fungerer.

Den første oppgaven jeg satt opp var å kjøre et pythonscript. Husk

#!/usr/local/bin/pytho

i starten av filen, slik at scriptet vil kjøre. Husk også å sette rettighetene på filen slik at den blir kjørbar (executable), med

chmod +x filnavn.py

Slike ting avslører feilmeldingene som jeg fikk på mail fram MAILTO-biten.

Når det kommer til tidsaspektene hvor når disse kommandoene skal gå av, så finner du også mye dokumentasjon rundt om. Selv hadde jeg en hvis glede av denne crontab kalkulatoren. Kodene jeg bruker i eksemplet over leser du slik:
30 * * * * betyr det 30. minuttet, hver time, hver dag, hver måned, alle ukedager. aka hver eneste time, 30 minutter over hel. Altså 24 jobber i døgnet.
0 0 * * * betyr det 0. minuttet, den 0. timen hver dag, hver måned, alle ukedager. aka første minutt den første timen i døgnet. Altså ved midnatt hvert døgn.

Håper dette er nyttig for noen, det hadde vært det for meg for noen dager siden.

Youtubedoubler lar deg lage mashups uten verktøy. Jeg hører toget i Bonds Duel og ser strykeinstrumentene og rytmen i Hardangervidden, og gir deg "Bond Duel vs. Bergensbanen".

Bonds "duel" på bergensbanen.

Kombinasjonen er kanskje bittelitt inspirert av geniale Michel Gondry og hans Star Guitar med The Chemical Brothers. Kanskje.

..men uansett; youtubedoubler er et morsomt instrument som lar deg spille duett aleine.

Synd vi ikke lærer statistikk, eller lærte vi det?

Det stilles større krav til innhold på web, enn på museum. Det er min antagelse om utstillinger i webformat, et tema jeg har holdt meg unna lenge, på tross av at det til stadighet er aktuelt ved instituttet. Nå har jeg hatt min første virkelig positive webgalleri-opplevelse.

Ordet galleri har flere betydninger, de fleste av dem i området arkitektur/rombeskrivelse. Som siste punkt på ordnett.nos liste finner vi det jeg selv tenkte først: kunstsamling, kunstmuseum. På nett brukes ordet utelukkende(?) i denne betydning, og som oftest til å beskrive en samlinger bilder. Bildesamlinger har kanskje et fortrinn på formidlingsfronten på nett?

Bildesamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen har et betydelig materiale på nett. Dette har slett ikke imponert med tidligere, men når jeg fant et tema som faktisk interesserer litt, selektert ut av Billedsamlingen med god hjelp av skoleelev Frida Lunde Høysæter, så lar jeg meg engasjere.

Jeg liker dette av flere årsaker. Både er fotturisme et pussig tema og gjøren, som jeg også liker å bedrive selv. Videre bor jeg rett på nedsiden her, og vi ser Møllenpris i bakgrunnen, ganske ulikt fra hvordan vi kjenner stedet i dag. Til sammen et kideregg fett nok til å la meg engasjere av et webgalleri.

"Friluftsliv i Byfjellene - Vindusutstilling om friluftsliv i Byfjellene" heter utstillingen, som kun rommer et fåtall bilder.
Vindusutstilling?
- Kanskje er dette stilt ut i et fysisk vindu? Eller er de bare veldig GUI-baserte på bildesamlingen? Uansett, det ordet har levetid.

Bildene engasjerer utelukkende pga deres innhold og valgene bak seleksjonen. Webløsningen er slett ikke imponerende. Et museumslokale eller galleri er ofte ganske flotte, og det assosieres nok fortsatt med status og kulturell kapital å henge på galleri. Disse egenskapene arver ikke webben, og det er delvis derfor jeg mener innholdet må være enda bedre for å være spennende på nett. Det holder ikke bare å dumpe alt på nett, vi må gjøre som Frida Lunde Høysæter; velge et tema og fortelle en historie.

Om du noen gang har vært i Bergen, eller er opptatt av fotturer; ta en titt på utstillingen. Jeg likte den godt.

Når du leser avisen på mobil, får de da lese de sammen nyhetene som om du hadde lest tilsvarende nettavis? – Det spørsmålet stilte jeg meg selv for en tid tilbake, og gjorde grep for å finne svaret.
- Jeg lagde en rask side-om-side-visning av noen aviser som også har mobilversjon. Den kan du se på stavelin.com/mobilavis

Velg en avis fra menyen, og se både mobil- og nettversjon side-om-side. En litt stor skjerm anbefales.

Så til svarene.
Får du det samme innholdet? Vell ja. Og tjaei?
Jeg har rett og slett ikke gått så grundig til verks som det krever for å svare bestemt på spørsmålet, men jeg sitter nå igjen med en klarere teori enn før: de avisene som har satset nytt for iphone (og de andre siste generasjons mobilene) serverer stort sett det samme innholdet. Og det gjør de ganske bra, synes jeg. Innholdet framstår for meg som nesten identisk (med unntak av de innlysende nedskalerte bildene osv). Likevel dukker det opp minst like mage nye spørsmål.

DN og Hegnar online har mobilversjoner som ser ut som noe fra wap-dagene, og det er ikke urimelig om det stemmer. Jeg er litt usikker, men mistenker at økonomi-nyheter var blant det som ble pushet hardest på wap. Innholdet er omtrent det samme, men rekkefølge og seleksjon kan se litt mindre slavisk ut. Det er muligens ikke helt likt?

I så fall, hva prioriteres på mobil? Hvorfor? Og hvordan skiller det seg fra nett-materiale?

• Kanskje finnes det oppdaterte versjoner som jeg ikke finner?
• Kanskje er det likevel ulikheter hvis du sammenlikner artikkel mot artikkel?
• Er det noen aviser du savner i listen?

Prøv selv på stavelin.com/mobilavis og kom gjerne med kommentarer.

Med 'web view' i keynote (08) kan du legge inn en webside direkte i presentasjonen din. Websiden oppdateres (refreshes) hver gang du åpner keynote-filen. Du kan også velge å skru dette av, men da blir funksjonen mer som en enkel måte å legge inn en skjermdump i pressentasjonen.

I keynote09 er denne funksjonen borte. Hvorfor? -Aner ikke. Det er heller ingen ny funksjon som dekker dette behovet, så vi gikk rett og slett glipp av noe godt. Men det finnes en løsning:

I keynote08 fantes denne funksjonen, i keynote09 mangler GUIet for å legge web view inn i dokumentet, men hvis du har et dokument som allerede har et web view, så kan du redigere og kopiere dette i keynote09. Løsningen er da å kopiere et web view fra en keynote08-dokument over i et keynote09 dokument, og så redigere det.

Web view er en ramme du kan fylle med en webside.

Dette snublet jeg over på keynoteuser.com, som også har en lenke til et keynote08-dokument med et web view.

Her er en direktelink til dokumentet.