Børge forteller - at han har fiksa undertekster til Storm (som jeg nevnte her), oversatt til nynorsk av Andreas, som er tanketom.net.

Det er jo glimrende, og bør deles:

I mange år har jeg vært en flittig bruker av ordnett.no. Blå ordbøker gjennom et søkefelt, og med muligheten til å søke i mange ordbøker samtidig er virkelig en god ting.

Det jeg bruker ordnett mest til å oversettelse og stavekontroll. Norwengelsk er en stygg sykdom, men den kan bekjempes. Synonymordbok og stavekontroll er den reseptfrie medisinen, og her er ikke lenger ordnett sjefen.

Stavekontrollen i tekstbehandlingsprogrammer er egentlig grei nok. Den erstatter ikke ørekontrollen, utskrifter på papir og ekstern kritikk, men gjør nok mer godt enn skade.

Google translate gjetter hvilket språk jeg skriver på, oversetter etter beste evne og gir alternative oversettelser. Ganske stilig, veldig nyttig..

Synonymordbok innebygd i de fleste tekstbehandlingsprogramvarepakker*, uten at de er så gode som f.eks. ordnett. Det er også her google translate har kommet til kort, hittil. Ved å knaste inne et norsk ord i google translate nå, ikke bare gjetter tjenesten seg fram til at ordet er norsk (nesten hver gang), men oversetter mens du knaster og gir et preferert svar med (dette er nytt) alternative oversettelser.

Jeg har lenge vært ganske sikker på at jeg kom til å lures til å bli kunde av Kunnskapsforlaget vannvittige abonnementer (500kr + i året for å leie tilgang til en bok?!), men nå ser jeg en lysere framtid i møte. Dessverre uten de små blå, men fortsatt ikke uten godt mot. Googles idé om statistisk oversettelse ser ut til å stikke av med et midlertidig siste stikk.

*det ordet er muligens feil, men det ble så langt at jeg valgte å la det stå. Jeg misunner nesten tyskerne deres imponerende ordlengder.

Flere ganger tidligere har jeg blogget om Hans Rosling. Rosling må være den mest inspirerende nålevende skandinaviske forskeren. Måten han formidler statistikk, under en parole for "et faktabasert verdensbilde" er rett og slett forbilledlig.

I dag fikk jeg en mail fra Henrik D. Meyer, en videojournalist i Dagens Næringsliv / DNtv. Jeg tror ikke jeg har møtt Henrik, og blogger av prinsipp ikke om produkter folk mailen om, men kan ikke annet enn å smile av Meyers budskap; han sente kun en kort epost med en video han trodde jeg ville sette pris på. Og om jeg gjør: i denne videoen snakker Rosling spesifikt om Norge i den store animasjonen om verdens utvikling de siste 200 årene i forhold til levealder/inntekt. Takk Henrik!

Da Rosling besøkte medisinsk fakultet på UiB i sommer sneik jeg meg inn på forelesningen, og selv ikke der fikk vi noe særnorsk perspektiv.

Jeg anbefaler rett og slett at du tar en titt på Meyers video med Rosling:

For de som tvilte: legg merke til at Norge var et rikt land 100 år før amerikanerne fant olje i Norskehavet. Det er et faktum som alt for ofte glemmes.

Debugging av javascript i firebug gjør avlusing til en langt mer oversiktlig og ryddig affære. Å benytte en liten leksehjelp som denne bundlen hjelper deg videre fra alert() og console.log(), som fort blir tungvindt i lengden.

Få alle console-funksjonene rett i handa med Firebug bundle for TextMate.

Last ned .dmg-filen, åpne og dobbeltklikk. Ferdig arbeid..

Åpne menyen i TextMate med cmd + D

Via doctyper.com.

Det er mye bra på TED, men dette har du 20min til.

Hente referanser fra informaworld.com til zotero feiler, her ser du hvordan du kommer rundt problemet uten å skrive referansene manuelt.

Ok, dette er feilen. Jeg klikker på det lille dokument-ikonet i URL-feltet i Firefox, og får denne tilbakemeldingen. Dang.

Informaworld Zotero Error.

Klikk på "Download Citation" og du får se noe som dette:

I hvilket format vil du laste referansen ned i?

Velg som på dette bildet:

Velg "Procite direct Export" og "download file".

Klikk go, og referansen lastes ned i zotero. Litt klønete, men ikke så klønete som å skrive dette ned selv.

Noen ganger er det nyttig å legge ved kodesnutter i dokumenter som MS Words .doc eller .docx dokumenter. Og ja, det finnes alternativer til Word og Word har et ondt lynne, men flertallstyraniet valgte. Og word har track-changes, det har vist seg dødelig nyttig når flere jobber sammen på tur. Men kode, - er ikke Words greie.

Kode i word.

Så altså, du har kode i din favoritt-editor. Koden er fin i fargene, og lett å lese, skulle en tro. Copy/past inn i word, og vips - fargene er borte!

Det finnes mange måter å unngå dette på. Xcode på mac er en ting, men de færreste har mac, og enda færre har xcode installert.

Det enkle: bruk en pastebin. Kopier fra din editor. La webtjenesten highlighte, og kopier igjen koden fra din pastebin og inn i Word. Ferdig arbeid.

Her gang jeg ser noe nytt fra Michael Wesch innser jeg at særlig sosiale medier krever tolkning av folk som er gode på mennesker og kulturer. En teknolog ville aldri ha gjort så mange kule observasjoner om hvordan vi aleine og kollektiv oppfører oss på web. Eller kanskje er bare Dr. Wesch som er et unikum uten sidestykke?

Se hans glimrende introduksjonsforelesning til youtube holdt på Library of Congress sommeren 2008.

* Hva er nye medier? Nye medier er digitale medier som utnytter det digitale spillerommet på en slik måte at det ikke ville vært mulig å gjenskape medieproduktet før datamaskinen dukket opp. Altså er alle "nye medier" digitale medier, mens ikke alle digitale medier er nye medier. Sosiale medier er igjen en underkategori av nye medier.

• Medier (mediert kommunikasjon)
  • Digitale medier (medier i et digitalt domene)
    • Nye medier (digitale medier som ikke kun er en digital representasjon av et medium, men som gjør noe som ikke var mulig før den moderne datamaskinen)
      • Sosiale medier (nye medier med fokus på menneske-til-menneske kommunikasjon, ikke-institusjonalisert distribusjon. Alle er en innholds-produsent.)

En passe meningfull måte å håndtere nye digitale sosiale medier på? Jeg synes det.

Å lage en webside for datamaskiner og så enda versjon av samme siden for mobile enheter var en stund måten å gjøre det på. Slik er det definitiv ikke lenger. Prøver noen å selge den en nettside som kun virker i noen nettlesere på noen plattformer, så vil jeg påstå at du holder på å bli lurt. Jeg sier ikke at vi kan gjøre spesielle tilpasninger for mobile enheter, det finnes gode grunner til dette (f.eks. å framheve funksjoner mer nyttig til folk i farta, benytte geo-lokasjon eller andre funksjoner for en smartere web), men den vanlge websiden skal funke i mobile enheter. Å få dette til omtales noen ganger med begrep som "graceful degradation". I et spennende slideshow forklarer Bryan Rieger hvorfor vi heller bør snu dette på hodet og skalere oppover.

Fullskjerm & noen ledige minutter anbefales:

Via webmonkey.

html5rocks.com er en webside som enkelt viser deg hva vi kan forvente av HTML5, og hva vi kan begynne med øyeblikkelig. For øyeblikket tror jeg denne siden gir den beste introduksjonen til HTML5, særlig vil jeg gi denne presentasjonen en varm anbefaling.

html5 ~= html + css + js api, slik forklarer Google standarden.

html5rocks.com er laget av Google, men da html5 er en standard under w3c er dette noe vi kan forvente at alle nettlesere støtter innen rimelig tid, mange gjør det allerede.

Webben kommer til å få et realt løft de neste årene, og jeg gleder meg til å se hva som skjer nå utviklerne får smake på dette. Og ja, jeg gleder meg til å få jobbe med dette i et prosjekt i nær framtid.