For viktig til å la ligge i en skuff, men for personlig til å la ligge på nett? - Hva skal vi gjøre med privat media av våre liv?

Google har en vakker film om hvordan en oppvekst dokumenteres - kanskje der vi alle bidrar mest som digitale innholdsprodusenter.

Dear Sophie:

Under videoen på youtube dukker kommentarene opp, jeg mener denne som er stemt fram blandt youtubes kritiske publikum er spessielt viktig:

Dear Sophie:

I'm sorry we publicized so much of your private life on the Internet where total strangers could see stuff about you that only family should know. But I'm in Marketing, and you'll soon understand what that means.

Love, Dad.
moeskido

Resultatet er et stort spørsmålstegn, og svarene må vi desverre pønske ut selv.

- 4 ganger innsatsen, 100 ganger gleden.
For to år siden skreiv jeg om kiva.org, da var konseptet nytt for meg, og jeg skreiv med en stor optimisme og ingen erfaring. Her kommer noen tanker to år seinere.

I 2008 lånte jeg bort $25 til en bonde i Peru. Da jeg så at det faktisk kom penger tilbake lånte jeg ytterligere $25 til en kvinnegruppe i Pakistan. Siden det har jeg ikke brukt penger på kiva, men pengene kommer stadig tilbake, og jeg har nå lånt ut de til sammen $50 fire ganger. 8 lån.

Eksempler på lån - 5 nedbetalt, 2 ca midt i nedbetalinsperioden og et som ikke er fullfinansiert enda.

Konseptet til kiva.org er det samme som Grameen Bank & Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris for i 2006. Microcredit. Noen låner ut små summer til enkeltmennesker eller små grupper av mennesker, og de som låner betaler tilbake. Nesten uten renter. Poenget er å låne penger til folk som har en plan om å bedre sitt eget liv. Vi som låner ut bør ikke ha noen planer om å tjene penger på dette, det er heller en liten risk om tap. Men så er det ikke snakk om store summer heller, max $25 fra hver utlåner til hver lånetager.

Kiva er større i andre land enn i Norge. I USA har de fleste store mediene omtalt stedet, som i 2009 havnet på 27. plass i TIMEs liste over 2009s 50 beste nettsteder. Sammenhengen mellom dekning i pressen og antall deltagere på kiva er sterk. TechCrunch, Fortune, The Wall Street Journal, The New York Times, ABC World News Tonight, Good Morning America, USA today, BBC, CNN og mange mange flere har omtalt og dekket kiva, men her i Norge har jeg ikke sett noe som helst. Kanskje jeg ikke leser de rette avisene. Særlig fokus er det på å hjelpe kvinner og kvinnegrupper, som kiva.org selv fokuserer en del på, med teorien om at å hjelpe en kvinne er å hjelpe familier og samfunn. En appellerende teori, så klart.

3 millioner kroner.
Det betyr dog ikke at nordmenn ikke deltar på kiva. En av tingene som har dukket opp siden 2008 er grupper (teams). Når en utlåner låner ut penger, kan lånet registreres på en av gruppene han/hun er medlem av, slik kan organisasjoner, land eller andre grupperinger konkurrere med hverandre og observere et visst fellesskap. Gruppen for Norge har i dag 1579 medlemmer, som hver har gitt 10.2 lån i snitt, 16160 utlån. Det utgjør $448,600, som med dagens kurs er 2.855.106 kr. Nesten 3 millioner kroner.

Av lommerusk
Når det kun er mulig å låne ut $25 om gangen synes jeg dette er ganske imponerende. Hver nordmann i gruppen Norge har lånt ut 1800kr. Men husk: de sammen pengene (innskudd) kan lånes ut om og om igjen. De fleste profilene jeg har kikket på likner på min; altså er innskuddet lommerusk, og antallet ganger pengene er lånt ut igjen høyt. Resirkulering.

Dessverre er ikke kiva.org virkelig så gjennomsiktig som men kunne håpe. Microcredit kan også utgjøre en onde, for mennesker som låner over evne, og som låner for å betale tidligere lån. Slikt skulle jeg gjerne ha sett Brennpunkt, TV2-hjelper-deg eller dagspressen snuse i. Kiva har såkalte "field partners" som skal vurdere slike risikoer. Min erfaring har vært at dette fungerer når det kommer til tilbakebetaling, men jeg innsikt om hva som skjer med lånetakerne er ikke fullt så lett å vurdere.

Men alt i alt, to år seinere:
Pengene betales tilbake, på tross av av jeg forventer tap på dette. Det er bistand på menneskenivå, med små summer, små problemer og enkle løsninger. Kiva selger håp, og det er det verdt å invitere i. Og jo da, om du vil kan du selvsagt ta pengene ut av kiva-systemet og sette dem tilbake på konto. I den grad de gjør noen større nytt der. Jeg har hverken fått renter eller tapt innskuddene enda, men gleder meg stadig over mailer fra kiva.org som sier at jeg igjen har $25 på konto som kan lånes ut igjen.

I den gode selvransakelsens ånd, spør Martin Bekkelund om hva som er din ”Keynote session”, eller hvordan finne den riktige kreativiteten.

Her er min.

Gå.

Når det kommer til selve tankeprosessen er gåing mitt beste tips. Hjernen min funker i alle fall bedre mens jeg går.

Se også boken Gå. Eller kunsten å leve et vilt og poetisk liv. Go'-bok.

Verden er også ofte slik at noen har tenkt og gjort det meste før oss, så å lese er aldri et dårlig tips. Les.

Nå.

Testen på om noe er verdt å ta med seg videre kommer ofte i form av noe fysisk. En prototype, en skisse, et notat eller et bilde. Når det er fysisk/visuelt er det lettere å avgjøre om det er livet verdt. Å raskt utforme denne fysiske/visuelle testen er key. Gjør det nå.

Blogg.

Ved å tvinge seg selv til å sette ord og bokstaver på tanker og konsepter som opptar meg, så endrer alltid tankerekkene seg. Å blogge er derfor bedre enn å kun skrive, da noen kan lese det, med det bør tankene henge på greip. Blogging er også uformelt nok til at det er lov å ta feil, men forvent alltid kritikk.

Det er just dette bloggen på stavelin.com er, en skriveblokk som potensielt kan sees av andre. Temaer som ikke publiseres, men likevel går gjennom kverna havner som "draft" i wordpress. En liste som tidvis er lang.

Gå. Fordi hjernen trenger det.

Hvordan tikker klokken din?

Jill "Dr. Blogging" Walker Rettberg presenterte i dag sin bok, blogging på studentsenteret.

Forfatter med bok.

Jeg tror det er første gang jeg har vært på en bokpresentasjon, og viste lite om hva dette egentlig er. Poenget er å selge flere bøker, antar jeg?

Det som skjedde var at Jill presenterte boken raskt, kapitel for kapitel. En slags superrask gjennomgang av hovedtemaene.

Om boken

Jeg har kjøpt boken, lest noen kapitler og skummet over litt mer. Jeg har grublet litt over hvordan jeg skal angripe boken, fordi jeg føler at jeg ikke er det riktige publikumet. Jeg har hatt Jill som foreleser, og liker både bloggen hennes og forelesningene hun gav svært godt. Jeg er bare, dessverre, ikke like entusiastisk over boken. Det er veldig bra å ha en bok å referere til når det kommer til blogging. Alle andre kommunikasjonsformer er det skrevet bøker om. Men... for de som har blogget en del fra før, og med det grublet over fenomenet, er det mye som er innlysende. Eksemplene er dog gode og gjennomtenkte.

Blogging er et veldig gøy tema, en lystbeton aktivitet med lav terskel for å komme i gang. Det er langt lettere å blogge enn å lese boken om blogging. Eksemplene er gode, men de forsvinner i tekstmengden som forklarer alt. Detaljert. Også de tingene du viste fra før.

Boken er et teoretisk akademisk verk. Dette innebærer en systematisk klassifisering av blogging som tekst- og kommunikasjonsform. Eksemplene og sammenlikningene som brukes spenner fra lonelygirl15 til Platon og, og referanselisten skiller seg fra mange andre bøker i at en betydelig del er referanser til websider. Dette ser i mine øyne veldig rart og morsomt ut på papir. Det finnes tynge teoretisk bøker her i verden, men jeg hadde kanskje sett for meg noe litt lettere om et tema som blogging. Jill finner substans.

Veldig fint cover.

Det er ikke så lett å se på dette bildet, men boken er kompakt og med veldig få illustrasjoner og bilder. Mens blogger kommer i alle farger er bokens layout og utforming ganske grå.

Dette er en bok det er gøy å ha i bokhyllen, og selv om ikke jeg anser meg selv om det rette publikum så er det flere enn akademikere som vil ha glede og nytte av denne. Journalister og aktivister vil helt sikker sette pris på kapitlet som omhandler borgerjournalisme, tekstforfattere av ulike slag og andre som skal guide og veileder gjennom jungelen av sosiale og digitale medier.

Noen ganger kan det være fint å slenge en bok på bordet og peke. Kanskje ikke blogge-makt, men fortsatt virkningsfullt.

Jill avsluttet med å henvise til EPIC2014, en video hun ikke viste fram, jeg avslutter med å vise den:

Jeg synes jeg bør oppsummere og avslutte her. Vi ankom Bergen 10/6, 8 dager etter avreise. Google maps forteller meg at vi reiste 4,911km. Kanskje det.

Se større kart

Etter Trømsø dro vi til Nordkapp via Alta. Finnmark er mindre og har bedre veier enn ryktet tilsier. Myggen så vi også heller lite til. Reinsdyr derimot har de mye av. Særlig veien opp langs Porsangen (fra Lakseelv opp mot Magerøya, der Nordkapp er) var full av reinsdyr. De kom fra alle kanter, har ingen respekt for urbane ting som biler og tidlig i juni har de baby-reinsdyr med seg ut i veiene. Det hele var ganske absurd, og vi kjørte pent under fartsgrensene i dette området, rett og slett fordi reinsdyr ikke ser ut som en konstruksjon som tåler møtende trafikk. De små var også veldig søte. Vi var ikke sultene på å finne ut hvordan de ser ut inni.

Selve Nordkapp-platået matcher ikke resten av Finnmark. Det er pakket med gamle damer og herrer med stokk og høreapparat. Alle som jobber på senteret, for Nordkapp er ingen vanlig turistattraksjon, men et "opplevelsessenter", var svenske. Det kostet også flesk å komme inn. Tenke seg til. Det koster å komme inn, når man skal ut å se på utsikten. Merkelig. 200kr per hode. Eller 125kr for studenter. Den dyreste utsikten jeg har sett.

Vi bodde i hytte, ikke telt på Nordkapp. Det er kaldt der, og vi trengte en ordentlig seng. Dagen etter dro vi tilbake til Nordkapp-platået for å dobbeltsjekke at vi hadde fått med oss alt. Billetten varte i to dager. Vi hadde fått med oss alt. Det skjer ingenting på platået når det bare er sol, ikke midnattssol.

På samme Margerøya ligger Honningsvåg. Verdens nordligste rema100, eller noe i den duren. Honningsvåg er muligens vakkert (vell, utsikten), men virker som et forferdelig sted å bo. Vi brukte litt tid her for å være sikker, men hverken Narvesen, Rema100 eller museet imponerte. Vinmonopolet var stengt.

Fra Honningsvåg bar det til Alta og sør mot Kautokaino. Et eksotisk sted langt fra alt. Langt fra Alta også. Men ikke et blivende sted. Vi krysset nordfinnland den natta og flyttet inn i enda en hytte i Karasuando. Et eksotisk sted hvor de aksepterer alle slags penger, men ikke har minibank. Vi var neppe langt fra Fittemyra, eller hva det het, der gutta i "Populærmusikk fra Vittula" holdt til.

Gjennom Sverige fulgte vi kysten langs Bottenviken. Både Luleá og Umeá imponerte. Ser ut som fine steder å bo, i alle fall for studenter.

Camping langs Bottenviken suger. Svensker har ingen peiling på camping. De stenger campingplassene kl 9. Etter det, kommer du ikke inn. På tredje forsøk fant vi en plass som hadde glemt å lukke porten. Vi måtte sove i telt da hytte ikke var et option. Litt regn i teltet. Litauisk sprit gjorde av vi sovnet rask på tross av naturkreftene.

Fra Bottenviken til Trondheim igjen var en grei tur. Svensker kan ikke camping, men de er gode på veier. Langs veien gjorde vi også flere stopp, vi testet både frokost på uterestaurant og systembolaget, Nordmenns favorittbutikk i Sverige. Joa, på dagtid er det digg å være turist i Sverige.

Vi fikk ikke overnatting i Trondheim. Alle herbergene var utsolgt, og vi måtte ta til takke med en stall noen kilometer sør for byen. På tross av motgangen, og regnet, besøkte vi både studentersamfunnet (som ALLTID er stengt når jeg kommer på besøk. Er det i det hele tatt noen aktivitet i studentbyen Trondheim?) og mikrobryggeriet. Mikrobryggeriet skuffer aldri. Jeg kommer tilbake.

Trondheim - Bergen er og blir en lang, men fin tur. Det tar 12 timer, selv om det ser ut til å ta kortere halvveis. Gjelder begge veier. Fram og tilbake er like langt, inn og ut er like trangt. Jotunheimen er like fantastisk fra alle vinkler.

Litt tall

Jeg nevnte at google mener vi kjørte omtrent 5.000km. På 5 mennesker hadde vi 1.733kr per hode i fellesutgifter. Totalt 8.665kr. 4636 av dette var til diesel, bompenger, ferje og tunnel. 2263kr på overnatting. 3 netter i hytte, resten i telt. Slett ikke verst med andre ord. Det er ikke så dyrt å feriere i Norge som enkelte skal ha det til.
Vi telte ikke myggstikk, men det ble ikke nevneverdig mange. Vi telte ikke sove-timer, men de ble ikke veldig lange. Det finnes heler ikke måleenheter for hvor digg det er med mat etter an lang dag, hvor godt mat fra primus smaker for en sulten skrott eller hvor vakkert det er i Jotunheimen, Lofoten, Nardvik, Tromsø, Nordkapp, ved øskersjøen eller i Bergen.
Jeg skal kanskje aldri gjøre denne turen igjen, men jeg kommer aldri til å angre på å kjøre Norge på langs.

God sommer!

I dag leverte jeg siste oppgave dette semesteret, og om få timer starter sommerens første eventyr: raod trip til Nordkapp. 5 studenter, 3 nasjoner, 1 telt, 1 bil og uante overraskelser venter. Hvor lang tid tar det å kjøre fra Bergen til Nordkapp? – det finner vi nok ut.

I den grad det lar seg gjøre skal jeg forsøke å holde twitter oppdatert. twitter.com/eiriks.

Jeg har også store planer om å ta ass bilder. Kanskje får jeg til å laste opp til flickr før vi kommer tilbake til Bergen.

Fjellvettreglene sier så, og jeg føler jeg har gjort jobben; si i fra hvor du går.

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. "Amor librorum nos unit", betyr noe sånt som "The love of books unites us" eller på Norsk "Kjærligheten til bøker forener oss".

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

Raskt om kontakter og problemer med dem. Hint og tips ang synkronisering av kontakter på mac.

Deg, dine kontakter og dine venner

Du er kanskje ikke enig med meg i første omgang. Men; kontaktene på datamaskinen din er den viktigste digitale informasjonen du har. Datamaskinen har i de seinere år i større grad blitt et verktøy for kommunikasjon, framfor en avansert kalkulator som hører hjemme i et kontorlandskap. Det er med dine kontakter denne kommunikasjonen primært foregår. Noen eksempler.

• Mail. Du er en statistisk avviker om du ikke sender mail minst ukentlig.
• IM (instant messaging, eller lynmeldinger/direktemeldinger). ”Alle” har en MSN messenger konto, de andre har Jahoo, Google talk eller jabber. Variasjoner som Skype mf har også video/lyd.
• Nettsamfunn. Facebook, linkedIn, flickr, del.icio.us, last.fm, youtube, ...
• Online verdener. World of warcraft, second life, ...
• Blogger, diskusjonsfora, twitter, ...

Du skjønner tegninga. En annen sannhet er at kun et fåtall av disse tjenestene behandler kontakter på en måte slik vi behandler kontakter i en tradisjonell syvende sans, men noen av dem gjør det. Og din e-postklient, PDA og mobiltelefon skaper og bruker denne typen data kontinuerlig.
Hvis du kan samle all info om alle dine venner og kontakter automatisk, så sikrer det at du til en hver tid kan (hvis du vil) komme i kontakt med alle du kjenner, så har du et alvorlig fortrinn i spørsmål der ”ring en venn” (og alle avarter) er et potensielt hjelpemiddel. Alt i alt er du hvem du omgås, kjenner og kan samarbeide med. Målet med resten av denne porten er å samle, slå sammen og organisere denne informasjonen på et sentralt sted, som så kan synkroniseres med alle andre enheter. For du synkroniserer vell kontaktene dine?

Problemet.

En venn er en venn er en venn. Hvor mange måter er det å skrive en e-postadresse på? Hva med navn (fornavn, mellomnavn, kallenavn, etteravn1, etternavn2, ?)? Eller adresser? – Vell mange. Din mobiltelefon har én, din adressebok en annen, og facebook en tredje. Mest sannsynlig. Dette er et resutat av manglende og/eller konkurrerende standarder innen it- og telebransjen. Det er et problem, og trenger en tydlig føring mtp standarder.
Hvis du er av typen som har synkronisert flere enn en type mobile mot en datamaskin, og utvekslet kontaktinfo, da bør du ha en idé. Duplikater blir man ikke kvitt (vell, nesten), redselen for å miste informasjon finnes tydeligvis også hos utviklerne av systemene. Det ville typisk ha vært en dårlig brukeropplevelse..

En viktig ting: hvis du har mye data på hver av dine kontakter, kan du dra nytte av funksjonalitet som lett overses i mange informasjossystemer. F.eks. kan du få bilde av hvem som ringer, sendte mail til deg osv, hvis denne informasjonen er kjent og riktig formatert i din mobil eller datamaskin. Det er et tydelig mål å ha en god database over kontakter, så sørg for å ha en.

En hjelpende hand.

Jeg har hatt stor glede av å ”samle på kontakter”, og på den måten oppdage at min e-postklient, mobiltelefon og andre typer kommunikasjonshjelpemidler blir enda triveligere å jobbe med. Målet med følgende tips er å samle kontakter i Apples adressebok. Denne informasjonen brukes så automatisk sammen med mailklienten, iSync (mot mobil) og en haug andre programmer.

Facebook

Facebook er en glimrende kilde til informasjon det ikke er nødvendig å spørre om ang dine venner. Folk er også rimelig slepphendte med informasjon om seg selv, og med verktøyet facebookSync fra fsbsoftware kan du ta backup av dine venners egne oppdaterte profiler. Dette verktøyet tar med alt om alle, hvis du vil, og både bilder (profilbilde), epostadresser og telefonnummer. Du kan selvsagt også gå mer selektivt til verks.
Dette er en gullgruve. ”Alle er på facebook”, men det er ingen garanti for at facebook finnes om 3 måneder. Go fetch.

LinkedIn

Linkedin er mindre enn lekeplass og mer et arbeidsverktøy enn facebook, men linkedIn kan også fort bli en oppsamling av viktige kontakter. Min erfaring er at folk delver mindre informasjon på linkedIn, men ofte heller ”den seriøse” epostadressen (jobb), framfor ”den useriøse” (hotmail, gmail,..) som brukes på facebook ol.
LinkedIn har ingen fancy app slik somfacebooksync, men de har en eksportmulghet som lar deg eksportere til mange ulike formater, bl.a. til apple addressbook og microsoft outlook.

Adium (MSN messenger)

Adium X er kjent for de fleste macbrukere, og kan kanskje sammenliknes med trillian for windows. Det er rett og slet en klient so lar deg bruke flere IM-tjenester på en gang. Til adium finnes adiumbook, en app som synker adresseboken og dine kontaktlister i adium. Gull. Adiumbook & facebooksync har det ti felles at de inkluderer profilbilder, dette er veldig gøy når dataen synkes med epostklienten og mobiltelefonen.

Mail

Mailklienten din er mest sannsynligvis den viktigste kilden til persondata om dine kontakter. I Apple mail kan du høreklikke på navn, adresser, telefonnummer, osv å legge til eller opprette nye kontakter. Som en hjelp kan du bruke ”rules”/regler til å markere kontakter som finnes i din adressebok, slik kan du let finne folk du ikke enda har lagt til.

Mobiltelefon / pda

Både mobile og PDAer kommer programvare for synkronisering. Det betyr begge veier, slik at persondata du har tastet inn på mobilen også kommer inn i adresseboken. Nøkkelen her er selvsagt å synke ofte, noe som jeg har funnet vanskelig. Bruk den nylig innsamlede informasjonen fra adiumbook, facebooksync og linkedin som gullerot.

Så klart det er flere, kanskje finnes det også bedre løsninger enn påpekt her. Om du har noen gode løsninger for å samle, organisere og handtere kontaktdata, så legg igjen en kommentar.

Du kan ikke ta backup av vennskap, men det kan du med kontaktdata. Gjør det, og minn en venn på at du har dem kun et tastetrykk unna.

For en tid tilbake skreiv jeg om popurls.com som er en samling dynamisks lister over hva som er hot på nett. Allerede før det hadde jeg laget min egen topp20 liste over de bildene som blir klikket mest på her på min side. I dag dukket det opp enda en liste, en som fikk noen puslespillbrikker til å falle på plass.I den siste tiden har trafikken økt ganske mye her, uten at jeg har noe godt svar på hvorfor. Skrivefeilene blir det ikke færre av, og jeg skriver da om det samme nå som før? - Så leste jeg denne fra sonitus. Så vidt jeg kan gjette så er det hjorten som skriver:

[...] Så over til noe helt annet. Bloggbarometer.no er fortsatt i beta og en relativt fersk tjeneste som tar mål av seg til å være et samlingspunkt for norskspråklige blogger på nettet. Bortsett fra at de skriver blogg’er i introduksjonen sin så er det selvfølgelig vel og bra, men en ting jeg lurer litt på er følgende: Hvis man går inn under menyen “Katalog” på siden deres så kan man velge et alternativ som heter Topp Blogger. Der får man opp en liste over blogger basert på en eller annen form for rating. Toppbloggen der er Alltid Ultra med en rating på 83. Tett fulgt av Eiriks digitale lekeplass på 77 og Thomas M. på 75. Det jeg naturligvis lurer på er hvordan man kommer frem til denne ratingen. Er det noen som kan svare meg på det?

Ah! Tenker jeg. Jeg la meg selv til på i dette bloggbarometeret en tid tilbake etter å ha funnet siden hos Sancti. Jeg må si at jeg er like spent som hjorten på hvordan denne listen funker. Dette kan kanskje forklare hvorfor trafikken har økt? (her er listen som omtales)Så til en liste jeg er 100% sikker på hvordan fungerer, og hemmeligheten får du også, gratis.Jeg bruker et innstikk til wordpress som heter Click Counter. (ups! Denne fikk Firefox"„�n min til å krasje siste jeg testet den) "Click Counter" teller hver gang noen klikker på lenker her på bloggen, og legger dette inn i databasen. Det som klikkes mest på er bilder. Foto. Da antall klikk lagres i databasen som et tall, kan jeg også velge å hente lenkene (som egentlig er bilder) ut etter flest klikk. Ved å bruke den omdiskuterte eval() funksjonen (innstikk), putter jeg phpkoden som henter ut bilder (lenker) fra databasen i en fil, som jeg inkluderer i en side. Jeg sørger i samme slengen med at lenkene som hentes ut formateres slik at de passer med scriptet jeg bruker for å lage miniatyrbilder. Dette ble helt sikker for teknisk for de som ikke bruker wordpress og kan litt web, men men. Dette resulterer i alle fall i denne siden her: Her ser de du 20 bildene som har blitt vist flest ganger på stavelin.com.Det som er litt kipt (og spennende) er at jeg ikke kan velge ut hvilke bilder som skal ligge der. Det er som sakt antall klikk som avgjør. Det vil si at de bildene jeg selv er mest fornøyd med ikke nødvendigvis er de samme som hentes ut som "�topp 20"�. Derfor har jeg laget meg en liten "�ønskeliste"� med bilder som jeg synes burde ha vært med. Faren er jo nettopp at de samme 20 bildene blir liggende på topp20, da det er mer sannsynlig at disse blir klikket på enn andre. Det er jo ikke bare Erlend Loe som er glad i lister..

Språk er trendy som aldri før, og ok jeg har kanskje en svakhet for fremmedord, låneord og tøyseord. Jeg er derimot ikke glad i sprøe fornorskinger. I denne teksten sveiper jeg innom ord som jeg mener beskriver min, og sikkert mange andre deltageres, tilværelse i den digitale, såkalte "iPodgenerasjonen". Det skal fremmedord til for å sette oss i bås.

The metrosexual, he says, is an urban male of any sexual orientation who has a strong aesthetic sense and spends a great deal of time and money on his appearance and lifestyle. - Mark Simpson, oppfinner av termen "metrosexual"

Å fundere på om det er metroseksuelle vi er, kan by på hodebry nok. Personlig synes jeg det innebærer å svelge en del kameler. David Beckham nevnes f.eks. som metroseksualitetens ikon. Å ha Beckham som forbilde har jeg ikke noen tro på at det kan komme noe godt ut av. Dette er likevel ikke en bortkastet tanke, jeg misstenker mennesker rundt meg å være mye flinkere til å shoppe, pleie hår og negler, enn for eksempel å bygge en gapahuk. Heldigvis kan vi gå på bar når det regner ute, og det er likevel stort sett tak over de fleste gatekafeene.
Ok, den metroseksuelle mannen er vist nok i stand til å overleve i villmarken, men dog kanskje ikke uten Arman survival kit. Student-TV har også tatt en titt på konseptet. Så kanskje unge menn i byer er metroseksuelle i større eller mindre grad, bevist eller ubevist.

Men tilbake til iPodgenerasjonen. Et fint ord, men svært lite presist. Kanskje først og fremst liker jeg det dårlig fordi det tar et egennavn (iPod). Og foreldrene våre (mennesker i alderen 45-60år) har da også iPoder. MP3generasjonen (eller kanskje ".mp3-generasjonen"�) er kanskje bedre, uten at det begrenser alder på noen måte.Jeg vil betegne de fleste av vennene min som nerder. Dette på tross av at briller tykke som colaflaskebunner, mattekunnskaper og intens interesse for alver mangler. Og mindre nerdete egenskaper som trening, cafébesøk og dateing er vanlige fritidssysler. (Nerd er forresten også et ord som er i ferd med å gå i oppløsning, hvem er i 2005 ikke en nerd?) Moderne urbane menn med teknofile tendenser; det er den teknoseksuelle mannen jeg beskriver.

Technosexual (a portmanteau word combining "technological" and "metrosexual"), previously used to refer to an individual with a sexual attraction to machinery, is a term recently redefined to describe a person (usually a male) with a strong aesthetic sense and a love of gadgets.- http://en.wikipedia.org/wiki/Technosexual

Technosexual.org er faktisk en webside, men uten innhold. Kun denne definisjonen.

technosexual (tek.noh.SEK.shoo.ul) n. A person with a strong aesthetic sense for fashion and a love of technology. "€�technosexuality n.

(subdomenet info.technosexual.org inneholder derimot en del mer, bl. a. dette glimrende slagordet "A guide to the Geek in need of style, and the Stylish in need of geek") Det er mange i min krets som faller i denne kategorien. Hadde termen omhandlet jenter, så hadde listen blitt enda lenger. At jeg skriver dette i dag, beviser kanskje ikke annet enn at jeg ikke henger med i tiden slik jeg liker å tro jeg gjør. Artikkelen "Er du teknoseksuell?" ble publisert i Dagbladet 12 mars 2004. Temaet er foruten her omtalt flust av steder rundt om på nettet. - google.comTeknoseksualitet inneholder konseptet metroseksuelitet, og metroseksualitet inneholder flere utriveligheter enn David Beckham.

«dandyish narcissist in love with not only himself, but also his urban lifestyle & gadgets; a straight man who is in touch with his feminine side but has fondness for electronics such as cell phones, pda's, computers, software, and the web.�»
-http://info.technosexual.org/

Dette er definisjonen fra opphavsmannen av ordet, Ricky Montalvo. Teknoseksualitet innebærer altså et element av narsissisme. Dette måtte jeg også slå opp, snakk om å pakke vanskelige ord og begreper inni hverandre. Men vi har altså Freud å takke for bruken av ordet, og Narkissos historie kan du lese mer om her. Men vi er altså selvopptatte, overfladiske og egoistiske. Vell, dette er jeg kanskje sant tenker jeg, og jeg tror dessverre dette er generelt for hele samfunnet. Det er lenge siden jeg har hørt snakk om dugnader. Elementer i samfunnet som tradisjonelt samlet folk, religion, torghandel... det mangler.

Gud har aldri vært dødere i dag. Jeg mistenker mine generasjonsfrender å dele min agnostiske tilværelse. Vi handler ofte på nett, og møtes ikke av praktisk årsaker, men av sosiale. Generasjonen vår har ingen saker vi brenner for. Politikk er ut, vi har ingen krig, vi har penger nok og fritiden kan vi bruke til hva vi vil. Vi er antakelig latere en våre foreldre, selv om de kan smykke seg med den flotte tittelen "dessertgenerasjonen". Med det er vi også feitere, noe vi muligens arv fra våre lubbene foreldre. Ordet "bortskjemt" lever, men vi er det nok alle. Det skal mye til å få oss engasjert. Jeg begynner her å nærme meg en konklusjon som skulle tilsi at den urbane moderne man er en drittsekk. En usosial, egosentrisk man som bare interesserer seg for ting som gjør at han ser bra ut, har nye teknologiske leketøy og ellers har en pessimistisk filosofi. Vi er late, kravstore og usympatiske. Dette er dog helt galt.

Teknologien har ikke gjort oss mindre sosiale, heller tvert i mot. Ikke latere, men mer teknisk anlagt, og muligens kapable til å løse problemer på en mer moderne og teknologisk rettet måte. Men at vi har blitt mer eller mindre usympatiske enn våre foreldre har jeg ikke noen bevis for, jeg velger å tro vi stort sett er alrighte folk. Dette kommer jeg tilbake til i morgen. (jeg har en post om den sosiale mp3generasjonen i komminga..)