Trenger du sanntids statistikk fra websiden din? Er det kanskje på tide med et nytt analyseverktøy? Er utfordreren til google analytics noe stess? – her er min mening om woopra.

Oversiktlig visning over programmets funksjonalitet. (1) Folk som er på siden nå. (2) Enkel navigasjon til ulike seksjoner av programmet. (3) Skrollende tekst med stats som pageviews i dag contra gjennomsnittet. Gir inntrykk av at det skjer noe hele tiden.

I noen (4) uker har jeg nå testet woopra, et analyseverktøy/statistikkprogram for webtrafikk. Det har på lik linje med sine konkurrenter et webgrensesnitt, men tilbyr også en klient. Jeg har testet klienten for Mac.

Hva får du?

Omtrent nøyaktig det alle andre statistikk/analyseverktøy tilbyr. Antall hits/visits/pageviews (som tilhører en hengemyr av et fagfelt som desperat trenger standardisering), IP/lokasjon/skjermstørrelse/nettleser/operativ system og siden(e) som brukeren har surfet eller surfer på.

Woopra likner altså mye på alle konkurrentene, men det er en ting som skiller seg ut.

Sanntid – velkommen til MTV-generasjonens rytmer

Her er en tilfeldig surfer inne på stavelin.com

Det som er unikt med woopra pr i dag er at det tilbyr sanntids informasjon om de som surfer på websiden din. Om dette gjør woopra mer til et leketøy enn et analyseverktøy skal jeg ikke spekulere i, jeg kan bare konkludere med at det ikke er veldig nyttig på små lekeplasser som stavelin.com. Det ville dog være genialt om du er IT-mann hos NRK som skal skryte til sjefen mens noe går live på nett-TV.

På illustrasjonen over kan vi se på hvilken bestemte side surferen, (den ene) som var innom stavelin.com på det tidspunktet jeg tok skjermbildet, var på. Her har du muligheten til å starte og chatte med denne brukeren, eller tagge han/hun hvis du kjenner igjen brukeren. Om brukeren er logget inn eller har kommentert noe på bloggen (skrevet inn brukernavn noe sted) så kommer navn (+evnt gravatar) med.

Chat, baby

Chat er en smål funksjonalitet å bake inn i et slikt verktøy. Jeg testet dette ved en anledning, og snakket med en kamerat som tilfeldigvis var inne. Han jeg snakket med jobber som systemutvikler, og har mildt sakt ”god peiling” på tekniske ting. En ingeniør, er en ingeniør.

Chat er innebydg i woopra, nå kan du snakke med dine besøkende. Hvis du synes det er noen god idé da.

Når er chat/lynmeldings-sesjon innledes popper det opp en liten boks i høyre hjørne av skjermbildet til surferen. Dette ser nesten helt likt ut som med MSN-messenger for windows. Min kamerat svarte til slutt på denne forespørselen, men ikke før jeg hadde skrevet flere setninger som helt tydelig avslørte at det var meg, Eirik Stavelin, som snakket, ikke et automatisert script. Jeg ville selv heller ikke ha svart på en slik forespørsel om en chat inne på en webside uten å tenke meg om både to og tre ganger. Det lukter svindel av denne funksjonaliteten, selv om det nå ikke er det.

Dette kan rett og slett fungere mot sin hensikt. Ikke SÅ fett med andre ord.

Referanser, alltid viktig.

Hvor kommer dine besøkende fra? Dette er kanskje et slikt verktøys viktigste oppgave, det er her pengene dukker opp. Hvilke lenker er mest verdt. NRKbeta skreiv for en tid tilbake om hvordan nettverk som facebook og twitter er viktige for deres tall.

Hvor kommer surfere fra? De som er på din side, altså.

Dette er bygd inn i woopra, delt opp i websider (som funker nøyaktig slik du tror), søkemotorer (selv om søkeord i detalj har forsvunnet ut av klienten), feed-readers (men ikke alle webbaserte som google reader), mail (som jeg ikke får til å funke), sosiale bokmerker (kan noen del.icio.use meg?), sosiale nettverk (hvor facebook og twitter dukker opp), media (hvor jeg ikke er helt sikker på hva de mener med) og news (som jeg antar er en lite med nyhets-domener, eller er det kanskje newsgroups? Hvem vet..) .

Betaperioden

(er ikke over)
Nedetid, invitebasert brukertilgang, kun et domene, …

..noen (han fra delicious monster) sa en gang at man ikke skal la betas gå public før de egentlig er ferdige. Kanskje det hadde vært noe å tenke på for woopra.

For Mac var også Java 1.6 beta påkrevd, noe som var pyton, da det ikke var intuitivt hvordan java 1.6 settes aktivt i kontrollpanelet.
Se denne, hvordan skal jeg vite at man må dra versjonene over hverandre for å sette dem som aktive?
I det hele tatt, klienter i java er ikke noe stas.

Å trekke en forhastet konklusjon

Analyseverktøy ”blir bedre” etter som datamengden øker litt. Men jeg synes jeg kan si noe om woopra contra google analytics (som heller ikke faller helt i smak hos meg) og andre (modlogan mf).

Woopra ser bedre ut. GUIet er flott, og enkelt. Dette betyr på ingen måte at det som er under skiller seg fra resten, noe jeg ikke synes det gjør.

Jeg finner ikke ting som stats om hva slags innhold (jpg, html, css, js, …) som lastes, og dermed heller ikke hva som lastes oftest, slik at jeg kan slanke siden der det trengs mest. Heller ei 200/404/… koder slik at jeg kan finne sider som det spørres etter, men som mangler, brutte lenker, osv.

Live-aspektene er spennende, men for min del meningsløse. Tidsaspektene ut over live ser ut å ha falt litt i skyggen av hypen om ”live”. Jeg savner muligheten til å sammenline dager/uker, se bedre grafer over tid og å finne ut mer om toppene og bunnene av de grafene som faktisk finnes.

Det er mye data som utelates, og noe som ikke ser ut til å funke. Søkeord behandles bedre på webversjonen av woopra enn i klienten. RSS-stats, mail, news, alt i alt virker det som en god idé implementert for et bestemt prosjekt, ikke for allmenn fornøyelse.

Det er en del ting jeg har utelatt i denne posten for å komme i and uten å skrive en avhandling. Så:
Woopra er i beta, altså ikke ferdig enda. Men: om det ikke gjøres drastiske endringer er dette ikke et verktøy jeg ser for meg ”alle” kommer til bruke på nettstedene sine. Det er ikke et verktøy som er attraktivt hvis det kommer ned en prislapp når det slippes offisielt. Woopra kommer ikke til å revolusjonere sitt felt, men det kan skaffe deg som webmann en stjerne i boka hos en CIO som begynner å bli gråhåret.

Trenger du Live stats?

Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).

I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.

Avatar sa du? – Hva er det?

Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.

avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon

Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.

OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:

avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.

Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.

Så hvordan få din egen avatar i wordpress?

Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress

Wordpress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).

1. Legg til epostadresse

Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben

På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn

2. Knytt et bilde et til epostadresse

Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.

Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.

3. Kommenter i vei!

Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.

Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.

Jobber du med html/CSS/javascript eller med noen av disse i kombinasjon med et serverside scriptspråk? Da er det en genial plugin du MÅ ha til firefox. En plugin som gjør firefox til den nettleseren som blir uunværlig i ditt arbeid; firebug.

Go getfirebug.com

Hva gjør den?

Med firebug kan du debugge (eller ”avsluse”, som det så pent heter på universitets geek lingo) din kode, for å få enda bedre oversikt over hva som skjer når nettleseren tygger koden din. Vi begynner med det som synes best; CSS.

1. overskriften rendret i normal visning, 2 html-koden for samme overskrift, 3 css-kode som styrer utseende for slike html-elementer

Først klikket jeg på ”inspekt” i firebug-vinduet (1), så på overskriften ”Latin på Upihl” fra forrige post. I vinduet nede til venstre får jeg da opp html’n for denne siden (2) i et tre-utsnitt, med fokus på noden overskriften består av, en <a inni en <h2> inni en div, osv. I vinudet nede til høyre ser vi CSS koden som styrer utseende for denne typen overskrifter (3), rangert etter styrke. Stiler over er skrevet over (svakere stiler) vises med gjennomstreket tekst.

Du kan traversere alle nodene i html-koden, fra <html> og ned til minste barn av barn av barn…, og dermed finne alle noder du har skrevet CSSkode for. Om så noe CSS ikke skulle fungere som forventet; kan du alltids se om stilen blir overskrevet, eller ikke prares pga skrivefeil eller likende.
Det finnes også et layout-view, som viser hvor mye plass de ulike elementene tar, med hele boks-modellen visuallisert. TRouBLe med (top, right, bottom, left) rekke følgen på margin, padding, border, osv er ikke lenger en mare.

Om bare denne modellen hadde vært implementert likt i alle nettlesere..

Et par ting til; lastetid & javascript

En gang i blant begynner kanskje siden din å laste litt treigt, og som vi lærte av Jakob Nielsen for mange år siden; det er ikke bra. Da kan ”net”-tabben være noe å se på. Den viser deg, on-the-fly, hva som lastes i hvilken rekkefølge, hvor lang tid det tar, og hvor mange bytes. Nice.

Lastetid visuellisert. 1 NET-tabben, 2 antall KB, 3 total lastetid.

Hvordan vet du hvilke variabler og verdier som som sendes asynkront i nye fancy javascriptbaserte webapplikasjoner? Som bruker er jo ikke dette interresant, men når du utvikler er dette veldig nyttig, særlig når hodebunnen begynner å bli sår og tynnslitt.

POST["manPat"] er alltid tidlig ute.

Console’n forteller meg her at verdien (value) ”Dette er kule saker” og id’n 60 blir sendt til et php-script under stavelin.com/hemmelig/script.php som POST. Det er veldig greit å få presentert i klartekst når det begynner å bli lenge siden forrige kaffekopp.

Du kan gjøre mye mer med firebug, så last ned og finn ut hva som passer din arbeidsmåte best. For meg har firebug gjort at firefox ikke blir byttet ut med noen andre nettlesere som førstevalg med det første. Det finnes konkurrenter til andre nettlesere, men ingen som er så slicke som firebug. Go get.

I dag fikk jeg en mail fra en kamerat, Joakim, men følgende subject: ”you have been dugg”.

Det viste seg å være en nettside, abduzeedo.com som har samlet bilder med kreativ bruk av lang lukkertid, som ble digget. Bilde nr3 fra toppen er fra min flickrkonto, og teksten jeg er i gang med å “lystagge”, er STAVELIN.COM :)

Lystaggerbildet som på abduzeedo, sammen med andre liknende bilder, ble digget.

Dette er ikke første gang mine ting på nettet har dukket opp i rare sammenhenger, tidligere ting kan du bl.a lese om her.

Så takk til Joakim for å si i fra, og til abduzeedo-folka (hvem nå enn dere er) får å velge ut mitt bilde. Til slutt vil jeg takke juryen, diggere, min mor og spagettimonsteret. Takk.

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, - altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt - , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

1. Medier kan bære kunnskap
2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?