Har du noengang forsøkt å kopiere hele bilde- eller musikkmappa di, og oppdaget at det var en feil med én fil, som gjør at kopieringen stopper opp og kun en del av mappen blir kopiert?
Jeg har det, og jeg hater det. Hvem designet dette slik?! Vell, nerden i meg vet råd: ved å kopiere via terminalen skjer dette ikke, så dette er verdt å merke seg:

cp -Rp source destination

cp er kommandoen for å kopiere. Parameteret -R gjør kopieringen rekursiv (underfoldere tas også med) og p sørger for at metadata som sist endret og eierskap beholdes.
Slenger du på en -v i tillegg kan du se hva som kopieres i øyeblikket (v for verbose, "pratsom").

Et eksempel blir da:

cp -Rp -v Pictures Volumes/ekstern500gig/

Det tar fortsatt litt tid å kopiere store foldere, men de blir ikke plutselig avbrutt av tøysete feilmeldinger som hittil ikke har vært nyttige for meg.

Sånn, håper jeg kan huske dette nå da.

cp -Rp -v Pictures Volumes/ekstern500gig/

Dette er en kommentar til Kjartans blogpost "Hvor mange sider har ett eple?" som ble skrevet like før iPhone 4s ble lansert.

Interessante betraktninger, særlig i parallell med den nye biografien om Steve Jobs av Walter Isaacson (som jeg holder på å lese nå). Flere steder i den tidlige Apple historien snakker Jobs om å lage produkter som lager en bulk i universet (a dent i the universe), et produkt som snur opp-ned på markedet, på måten vi bruker teknologi på, og måten vi er på: - rette og slett det Clay Shirky (@carlcristian på twitter sin formulering) beskriver som

Revolution is when society adapts new behaviors, not when new technology is introduced.

"En bulk i universet"

Det første bildet jeg tok med den første iPhonen jeg kjøpte. 28 jannuar 2008. Kameraet kan ikke sies å ha revolusjonert livet mitt pga tekniske spesifikasjoner.

Dette er selvsagt rimelig potente ambisjoner.
Jeg er ikke like hissig som deg på å kjøpe nye telefoner, og strakk meg langt da jeg kjøpte den første iPhonen (på ebay, et relativt nervøst prosjekt for en fattig student) i bursdagsgave til meg selv et drøyt halvår før den ble lansert her i landet, jannuar 2008. Selv ikke følelsen den første iPhonen (..første Mac'n, eller første PC'n for den del) gav kan jeg si lagde en bulk i universet mitt i de magiske øyeblikkene da produktene ble pakket ut. Over tid derimot, har alle disse dingsene, ikke bare laget en bulk, men formet hva min (og vår) verden er.

Poenget er at det tar tid. Jeg tror ikke noe produkt lager en bulk i universet vårt øyeblikkelig. Bang! som Knut Jørgen Røed Ødegaard ville ha sagt.

!revolusjon ∴ evolusjon

Apples første datamaskiner var ikke teknologiske revolusjoner. Hvis vi ser bort fra det øyeblikket der Apple "lånte" de beste ideene fra Xerox Park, så har nesten ingen av maskinene stått fram som tekniske vidundre. De har ligget foran, men aldri virkelig langt nok til at en lansering har vært mer et et blikk inni de neste få årene, aldri langt nok til å dekke 50 og 60-tallets glamorøse ideer om "framtiden". Hvis det ikke har vært revolusjon, så har det vært evolusjon. Vi er ikke i dag der vi var i går.

Og her tror jeg design (grafisk og produkt-design særlig, mer underliggende tekniske aspekter som brikkedesign og systemarkitektur i mindre grad) har mye å si. Vi nerder utgjør den gruppen som skaffer oss nye ting raskt. Vi vil finne ut hva som er nytt, hvor mye bedre det nye er enn det gamle og sette oss inn i alle detaljer. Lagt merke til hvor ofte forbrukerstoff for nerder har grafer med benchmarks om ytelser i alle retninger? Dette er ting som har en relativt liten betydning for hva "folk" synes om et produkt, annet enn at de hører at andre sier at produktet er "bra".

Over terskelen

Min mor fikk en iPhone på jobb, på tross av at den egentlig ikke passet beskrivelsen av den telefonen hun bad om. De hadde en, og IT-fyren sa den var bra. Designet kunne derimot helt klart ha vært en avgjørende faktor hvis den hadde blitt kjøpt privat. At en nerd kunne gå god for den er bare et skritt over terskelen.

Unngå å bli overflødig - tilby verdifulle opplevelser

Design ja. Utseende, innpakning og opplevelsen av å være en eier (og behersker) av et flott produkt. Dette, tror jeg er nøkkelen til å vippe et produkt fra å være et teknologisk museskritt framover (som de mange nye dingser er) til å bli noe som endrer adferd hos folk. Trenger et hus et gammeldags termometer i vinduet - hvis huseieren har en smartphone? Dette spørsmålet måtte jeg stille meg her om dagen. Jeg så ingen grunn til å kjøpe termometer*. Rutetabeller som oppslagstavler kan godt dø som format for min del. De fleste mellommenn gjøres overflødige av direkte handel og interaksjon via teknologi (Jeff Jarvis spår en rimelig trang framtid for mellommannen i What Would Google Do, jeg tror han har rett). Trenger jeg et reiseselskap? En eiendomsmegler? Eller et forlag? Endret adferd gjør disse, og mange andre, bransjer delvis overflødige. Og design er sentralt:

"Om iPhone 4S hadde hatt samme innmat men nytt design og navn, hadde folk vært fornøyd da? Hvor viktig er de følelsene design gir oss?"

sier du. Ja og ja, sier jeg. Rød er det nye blå - hvis nok (viktige) folk sier så. Dessuten kan det godt hende at det nye designet, som bare nevnes i en bisetning i tekno-verdens reviews av nye produkter, er det som skal til for å gjøre et ok teknisk produkt fantastisk. Først må det virke, så må det være verdt innsatsen. Poenget etter kommaet er det som avgjør om et produkt virkelig blir tatt inn i varmen. Eksklusiviteten i prisen og designet til eple-produktene er viktige sosiale markører som bidrar her. Det er ok for landets unge husmødre å ha en datamaskin i stua hvis den ser bra ut. Et "design-produkt" som sier noe om hjemmets verdier. Produktet blir en del av livene våre over tid, og denne tiden er nøkkelen. Denne tiden kjøpes av dingse-produsenter fra oss dingse-kjøpere, og betales i gode følelser. UX, status, nytte og avhengighet.

Verdi finnes sjeldent i tekniske framskritt aleine

I hvilken grad iPhone 5 (eller 4s som den endte opp med å hete) er helt lik konkurrentene på de tekniske spesifikasjonene er av mindre betydning, det viktige er om produktet har noe (Siri?) som endrer vår måte å agere på. iPhone's nettleser var en slik ting, den økte mobilnettlesing brutalt, men vi har hatt wap (som teknisk setter rimelig likt) siden 90-tallet. Wikipedia var en slik ting for kunnskapsindustrien, teknologien wikipedia er bygget på har teknisk sett vært tilgjengelig siden 1995 da Internet ble kommersialisert (som er litt ironisk, men dog). Designet av løsningene er avgjørende, og jeg er rimelig sikker på at dette gjelder for alle andre produkter (og tjenester?) også (fra støvsugere til biler og forsikringer).

*det endte med at vi kjøpte termometer, men ikke egentlig i min oppfattelse fordi vi trengte et.

Lenge har jeg hatt iPhone, men uten datatrafikk. Det er litt som å ha en PC uten internettilkobling. Etter både å ha rådført meg med andre iPhone-eiere, mac1 og onecalls support tror jeg endelig jeg har kommet meg ut av uløkka. Her er hva jeg gjorde.

Jeg fikk et fint lite blått 3G ikon, men alltid beskjed om "cannot open page" når jeg åpne safari. De vanlige instillingene til onecall funke(r/t) ikke.

Etter en mail fra onecall (det tok noen dager før jeg fikk svar, og ikke på første forsøk, men dog til slutt) fikk jeg et tips om å fjerne max-størrelsen på MMS (skjønner ikke helt hvorfor det skulle stoppe gprs/3g-trafikk, men ok). I tillegg fant jeg en "andre" måte resette nettverksinnstillingene (å resette under "Network -> Cellular Data Network" har ikke hatt noen effekt).

Så:

Klikket på:
Settings -> General -> Reset ->Reset Network Settings
Telefonen restartet så av seg selv (regner med den skal det)
Skreiv inn igjen informasjonen herfra, men lot MMS Max Message stå tom under:
Settings -> General ->Network -> Cellular Data Network

... det er mulig det er "den andre" måten å resette nettverksinnstillingene på som er nøkkelen, og at de registrerte innstillingene jeg hadde reelt var noe annet enn det som vistes i GUIet. Men, dette virket i alle fall.

Debugging av javascript i firebug gjør avlusing til en langt mer oversiktlig og ryddig affære. Å benytte en liten leksehjelp som denne bundlen hjelper deg videre fra alert() og console.log(), som fort blir tungvindt i lengden.

Få alle console-funksjonene rett i handa med Firebug bundle for TextMate.

Last ned .dmg-filen, åpne og dobbeltklikk. Ferdig arbeid..

Åpne menyen i TextMate med cmd + D

Via doctyper.com.

Har du lyst til å studere på MIT? Jeg óg.

I følge denne diskutable (i den mest positive forstand) grafen skårer MIT best på ROI over 30 år. Samtidig koster det flesk.

Å studere på MIT koster flesk, men betaler seg tydeligvis i lengden.

Det virkelig kule er at en del innhold fra utdanningen ved MIT er tilgjengelig på nett. Via MIT OpenCourseWare er fag som "Introduction to Computer Science and Programming" tilgjengelig for alle. Det er faktisk like kult som at bøker er gratis tilgjengelig i offentlige bibliotek. Bare bedre.

På denne nettsiden er videoer av alle forelesningene tilgjengelige. Og om du er en eplefantast eller ellers har iTunes kan du laste det samme ned via iTunesU.

Så innholdet, - kunnskapen kan tilegnes gratis. Med hjelp av MITs forelesere på video. Vitnemålet, nettverket og opplevelsen derimot; det forblir for de få.

Når to roboter kjører samme program for bevegelse, med de samme instrukser på samme tid; er det da to forskjellige, eller den samme bevegelsen?

Her utført til Ravels Boléro. Hvordan oppsettet er forblir meg ukjent, men det som er helt sikkert er at disse krabatene er presise og synkroniserte som kinesiske OL-åpningsseremoni-dansere.

Min gode kamerat Kjartan presenterte for meg en gang elektronisk musikk som perfekt; den er ikke kun presist formulert (som noter på et ark), men også perfekt som matematisk riktig utført (aka spilt av maskinen). Den vil dermed, kunne utføres/avspilles fra "notene" to ganger etter hverandre helt likt. Mennesker upresise, klønete og uforutsigbare vesen kan aldri spille musikk 100% "riktig". En datamaskin som leser en digital fil kan.

Er dette dansens svar på electronica? Måtte ikke dette være en koreografs drøm?

Alt i django er mer eller mindre tilgjengelig for å utvides. Koden er åpen, og den som vil knote seg fram til nye løsninger kan bare sette i gang. I denne posten viser jeg hvordan du får tak i verdier fra fra dine modeller fra admin-panelet via change_form.html

Fordelen med rammeverk er selvsagt at noen allerede har tenkt på det aller meste fra før, ulempen er at du ikke vet hva de tenkte da de skreiv koden. Det meste er vell dokumentert et-eller-annet sted, men hvor skal du begynne å leite? Google, så klart, men hvilke søke-termer?

Min klasse i models.py har mange verdier, som dermed er representert med samme kolonne-navn i databasen. Men hvordan henter jeg disse enkeltvis ut når jeg skal redigere objektet fra admin-panelet? Hva heter objektet?
{{ obj.verdi }}, {{ object.verdi }} ?

Hvordan skal man gjette slikt?

Vell, det heter {{ original.verdi }}.
Dette er sakset ut fra min nå redigerte /templates/admin/appname/app/change_form.html (eksempler på appname og app: flatpages/flatpage)

{% block form_top %}
{% if original.url  and original.organization != 'nytimes.com' %}
< iframe src ="{{ original.url }}" width="100%" height="500">
{% endif %}

Ja, jeg vill ha en iframe som viser nettsiden som er laget, men ikke hvis den ligger hos nytimes.com, for de videresender panelet mitt til sin artikkel.

Jeg krangler tidvis med python på sen server som kjører freeBSD, som jeg leier hos subsys.no. Hovedpoenget med prosjektet er å lære django og python for mer effektiv webutvikling/prototyping. Å lære ny teknologi handler ofte, for min del i alle fall, om å sitte fast før jeg får med meg hvordan ting fungerer. Denne posten inneholder info om hvordan legge til foldere på python-stien, slik at importering med "from module import stuff" fungerer. Grunnen til at jeg blogger dette er at jeg glemmer det mellom hver gang det er nyttig, og derfor fint å ha tilgjengelig på nett, for meg og kanskje deg.

I roten på webhotellet mitt (og ditt) ligger det en usynlig fil som heter .bash_profile. Den kan hete andre ting som .bashrc, men i mitt tilfelle altså .bash_profile. Denne kan redigeres med nano, eller andre terminal-baserte editorer.

$ nano .bash_profile

Legg til en ny sti:

export PYTHONPATH=/home/users/dittbrukernavn/mappen_du_vil_adde:$PYTHONPATH

Lagre (ctrl + o i nano).

Du må logge ut og inn igjen via ssh for at dette skal tre i kraft.

For å teste om ting virket kan du printe ut sys.path'n i python:

$ python
Python 2.6.5 (r265:79063, May 21 2010, 00:49:11)
[GCC 4.2.1 20070719  [FreeBSD]] on freebsd7
Type "help", "copyright", "credits" or "license" for more information.
>>> import sys
>>> sys.path

det du får ut på skjermen er da en liste over foldere som er på python-stien:
['', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/setuptools-0.6c11-py2.6.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/pytz-2010h-py2.6.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/Pygments-1.3.1-py2.6.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/boto-1.9b-py2.6.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/lxml-2.2.4-py2.6-freebsd-7.3-RELEASE-amd64.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/simplejson-2.1.1-py2.6-freebsd-7.3-RELEASE-amd64.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/Genshi-0.6-py2.6.egg', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/flup-1.0.2-py2.6.egg', '/home/users/dittbrukernavn/mappen_du_vil_adde', '/usr/local/lib/python26.zip', '/usr/local/lib/python2.6', '/usr/local/lib/python2.6/plat-freebsd7', '/usr/local/lib/python2.6/lib-tk', '/usr/local/lib/python2.6/lib-old', '/usr/local/lib/python2.6/lib-dynload', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages', '/usr/local/lib/python2.6/site-packages/PIL']

Hvori den nye forhåpentligvis er å finne.

Jeg har ikke funnet noen måte å lager indexer på i Sequel Pro, og med det har jeg alternativet klart; i terminalen.

Antagelsen er at mysql kjører i MAMP på OSX (10.5.8).

Åpne terminalen.
Skriv inn

/Applications/MAMP/Library/bin/mysql -uroot -p

kvitter med root-passordet som ut-av-boksen er root.

Velg en database:

mysql> USE tabellnavn;

Vis tabellene i databasen (fint å vite hva som finnes):

mysql> SHOW tables;

Sjekk om tabellen har en index:

mysql> SHOW indexes FROM 2009analyse_int;

Lag en index

mysql> CREATE INDEX minNye_index ON tabellnavn(kolonne_du_vil_lage_index_på);

Done.

PS - Note to self: Behovet for indexer dukket for min del opp når jeg skulle hente ut ca 75.000 rader fra en tabell over nettartikler, hvorav noen var duplikater. For å hente ut kun én linje per unike url gjorde jeg følgende spørring:

SELECT *, COUNT(unik_id) AS duplikat
FROM min_fine_tabell
GROUP BY unik_id
ORDER BY duplikat DESC;
 

Da kommer duplikatene (med antall større enn 1) øverst, følger alle som er unike.

CocoaMySQL er en fantastisk liten klient til DBMSet mySQL. For Mac. På tross av at cocoamysql alltid fikk jobben gjort, så ser videreføringen i Sequel Pro ut som et steg opp.

Sequel Pro GUI.

At CocoaMySQL hverken var fullt av fancy funksjoner eller revolusjonerende teknologier var aldri noe hinder for arbeidsflyten for oss som stort sett jobber med databaser for web. Sequel Pro følger i samme fotspor. Det er først og fremst GUIet som er oppdatert til dagens standard for Mac, så vell som mindre endringer som nærmest likner bugfixer. Personlig er det bare muligheten til å kommentere tabellene som jeg virkelig savnet.

(som er uendelig nyttig hvis du lagrer verdier av typen verdiskalaer, f.eks. 0 - 10 hvor 10 er admin og tallene nedover beskriver ulike tilgangrettigheter, eller tallskalaer som kategoriserer variabler i et analyseopplegg).

En av de viktigste egenskapene til en SQLklient, er at den er enkel å bruke og sette opp. Typisk kjører jeg en lokal server på laptop'n min, og da stort sett en ferdig pakke ala MAMP. At det tar mindre enn 2 minutter å sette dette opp er målet, og dette viderefører Sequel Pro. Se f.eks. instruksene for MAMP/XAMP her.

Jeg snublet over Sequel Pro da cocoamysql, av en aller annen grunn, tok urimelig mye systemresurser i et stort datasett jeg jobber med. Sequel Pro kjører som det skulle være det neste på skjermen her, noe som er langt fram sannheten. At små detaljer som redigering av innhold i celler, reorganisering av tabellstrukturer og bedre håndtering av tabellenes metadata er betydelig smoothere enn før gjør opplevelsen sammenliknbar med forgjengeren, men samtidig et skritt opp. Jobber du med mysqldatabaser på mac, så er Sequel Pro absolutt verdt å ta en titt på. Open source er det også.