Trenger vi antropologer for å forstå nye medier*?

Her gang jeg ser noe nytt fra Michael Wesch innser jeg at særlig sosiale medier krever tolkning av folk som er gode på mennesker og kulturer. En teknolog ville aldri ha gjort så mange kule observasjoner om hvordan vi aleine og kollektiv oppfører oss på web. Eller kanskje er bare Dr. Wesch som er et unikum uten sidestykke?

Se hans glimrende introduksjonsforelesning til youtube holdt på Library of Congress sommeren 2008.

* Hva er nye medier? Nye medier er digitale medier som utnytter det digitale spillerommet på en slik måte at det ikke ville vært mulig å gjenskape medieproduktet før datamaskinen dukket opp. Altså er alle «nye medier» digitale medier, mens ikke alle digitale medier er nye medier. Sosiale medier er igjen en underkategori av nye medier.

  • Medier (mediert kommunikasjon)
    • Digitale medier (medier i et digitalt domene)
      • Nye medier (digitale medier som ikke kun er en digital representasjon av et medium, men som gjør noe som ikke var mulig før den moderne datamaskinen)
        • Sosiale medier (nye medier med fokus på menneske-til-menneske kommunikasjon, ikke-institusjonalisert distribusjon. Alle er en innholds-produsent.)

En passe meningfull måte å håndtere nye digitale sosiale medier på? Jeg synes det.

Avisens API – hva betyr det?

I dagens webmonkey vises at vakkert eksempel på hva som kan skje når en avis får et åpet API.

Modellen innebærer at the guradian også sprer reklame, og potensielt en inntektskilde ekstra. Det kan selvsagt også slå ut motsatt vei, men er et spennende både teknologisk og økonomisk prosjekt.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian, på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

Dette er et av potensielt mange utgaver av the guardian som kan lages med deres nye open platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre gjenstår å se, NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?
Vell, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet. Det er aspekter som vil være ulikt fra aktør til aktør, som premissene for bruk av APIen. Du kan lese om dette, og om intensjon, brakgrunn og idé på FAQen, for casen i The Guardian. Videre er det et spørsmål om DX1, APIets omfang, hva kan vi få ut av dette og hvor nyttig er det og innhold. Dette leder til det mest innlysende: the guaridan får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, og hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The guardain for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox – hvem som helt kan lage slike tilpassinger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Altså, dette betyr flere ting, men en ting over andre: dette er et utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonsystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en hvis interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX – User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke, er beskrevet i FAQ’n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

Free as in speech

Gratis lydbøker har vært nevnt i bloggen her tidligere, og jeg gir meg ikke. Jeg liker rett og slett lydbøker, og ser en stor glede i at bøker som eldes ut av opphavsretten gis ut som lydbøker for og av bokelskere.

Katalogen har vokst seg stor. Ikke for stor, men så stor at det er litt vrient snuse ut det beste. Det er derfor lister er gode å ha. Nettsamfunnet lager selv lister over anbefalte bøker, og her er listen sålangt for 2010.

librivox.org/2010/03/18/our-readers-favourites-old-and-new

for tidligere år finnes også lister:

wiki.librivox.org/index.php/Recommended_Listening_List

Gratis som businessmodel
Chris Anderson, redaktør i wired & forfatter av boken The long tail: Why the Future of Business Is Selling Less of More, argumenterer for hvordan gratis kan være en del av businessmodellen til moderne virksomheter. Passende nok er boken gratis og heter Free: The Future of a Radical Price. Du kan høre den på nett, eller laste den ned her.

Heldigvis trenger ikke librivox noen businessmodel, og kan levere kvalitetslitteratur gratis, så lenge for bryr seg.

Har du noen favoritt fra librivox-katalogen? Legg gjerne igjen tips i kommentarfeltet.

Treasure Island av Robert Louis Stevenson
Min favoritt er fortsatt Treasure Island av Robert Louis Stevenson. Noen historier fester seg bedre enn andre.

Noen har til og med laget et cover art til verket.

Visuell gåte?

Ina sendte meg en lenke til en musikkvideo en gjeng gamle kjente har laget. Den har et midt sakt komplekst visuelt språk, og jeg må nok se den enda en gang for å være sikker på at jeg tolker dette «riktig». Det må vell kunne sies bryter med forventningene til musikkvideoer? Pent er det også.