Det er slående hvor problematisk begrep som "originalt" og "nytt" egentlig er. Vi vet jo at all kunnskap og kultur bygger på tidligere kunnskap og kultur. Likevell lar jeg meg fascinere over ting som "the Amen break". Denne er gammel, men jeg snublet nylig over den igjen - og synes den fortjener en andre gjennomseing:

NRK2s Hurtigruten minutt for minutt blei en brak-suksess. Hvem hadde trodd det? Debatten om god eller dårlig TV lar jeg ligge, men vil ta tak i det faktum at det Norsk TV-publikumet muligens er mer tålmodige enn det vi kollektivt tror. MTV-generasjonen er voksen nå. Kan vi tillate oss et lavere tempo i andre formater også?

Det innlysende området der et lavt tempo vil ha en direkte demokratisk fordel er politikk, og politiske debatter. TV-formatet som benyttes i denne sjangeren blir stadig likere andre fortellerformater, som i hovedsak er konflikt-drevet. Dette skaper god TV der høyreekstreme kan kjefte på venstreekstreme eller politiske kjemper kan snakke nedlatende om hverandre i fiffige ordelag. Debatten er underholdning, ikke opplysning.

Så vil jeg trekke inn Michael Wesch, som jeg har gjort flere ganger før. I en forelesning han har delt på youtube sier han følgende (link til øyeblikket i forelesningen):

på 1850-tallet ble det holdt debatter mellom Douglas og Lincoln. Disse var svært ulike fra det vi kjenner til i dag: hver kandidat hadde minst en time på deg til å snakke ut, så fikk den andre svare i minst en time.

Et slikt format ville vært en tøff kamel å svelge for enkelte TV-folk som kun tenker seertall og tror at lange trege sendinger vil være døden for TV. Si et program der 2, 3, 4, 5 partiledere fikk 45 minutter hver, og 5 minutter til å kommentere på hverandres innlegg.

Er det et format som passer for TV?
-Nei vil nok mange si. "Det ville jo ta 2-5 timer!"

Men: nå tok Hurtigruten 134 timer, og Bergensbanen 7 timer og 16 minutter. Publikum har mer tålmodighet enn jeg trodde.
Så hva med partiledere, tror vi at Jens og Erna, Siv og Liv-Signe, Trine og Knut Arild klarer å sitte stille så lenge? Tror vi at de klarer å holde en politisk debatt der målet er å fortelle det Norske folk og hverandre hvorfor deres måte er den beste å styre landet på?

- Jeg tror det.

- Jeg tror at vi kan hente inn igjen litt det den holdningen vi hadde for noen år siden da finansministeren (husker ikke hvem) sier at "vi kan kjøre i gang med dette prosjektet nå, men det ville være uansvarlig med tanke på den neste finansministeren som blir valgt om noen uker". Målet med en debatt burde være å finne ut om man kunne enes på enkelte punkter, ikke ydmyke og fornærme motstanderen.

- Jeg tror partilederdebatten minutt for minutt gjennom 5 timer en fredagskveld ville være glimrende TV, og en glimrende utnyttelse av TV-mediet som en fremmer av demokrati.

- Jeg tror vi er klare for politiske debatter med substans på TV.

Se hele forelesningen til Wesch her (31:02 ut snakker han om Lincoln & Douglas):

For viktig til å la ligge i en skuff, men for personlig til å la ligge på nett? - Hva skal vi gjøre med privat media av våre liv?

Google har en vakker film om hvordan en oppvekst dokumenteres - kanskje der vi alle bidrar mest som digitale innholdsprodusenter.

Dear Sophie:

Under videoen på youtube dukker kommentarene opp, jeg mener denne som er stemt fram blandt youtubes kritiske publikum er spessielt viktig:

Dear Sophie:

I'm sorry we publicized so much of your private life on the Internet where total strangers could see stuff about you that only family should know. But I'm in Marketing, and you'll soon understand what that means.

Love, Dad.
moeskido

Resultatet er et stort spørsmålstegn, og svarene må vi desverre pønske ut selv.

Han har selvsagt rett, Brett Gaylor. Men er det et problem?

A remixers manifesto.

1. Culture Always Builds On The Past
2. The Past Always Tries To Control The Future
3. Our Future Is Becoming Less Free
4. To Build Free Societies You Must Limit The Control Of The Past

Ja.

Uunngåelig? -Nei.

Vil vi ha det sånn? Ikke med mindre vi selv eier en stor innholdsprodusent eller distributør.

Hva gjør vi?

Så vidt jeg kan se: ingen verdens ting.

Gjør det noe?

Les historien på ideas.4brad.com/hitler-tries-dmca-takedown

Og se filmen (Enda en Hitler-bunker-rant, denne gangen i über-meta-copyright-youtube-takedown-versjon):

Og på tross av Godwin's law (Hitler-loven), er dette morsomt og inderlig tragisk på samme tid.

Anders Brenna blogger om nyhetsdøgnet. I et prosjekt på instituttet undersøkte vi nrk.no gjennom et helt år, og sitter dermed med grafer liknende det Brenna har får et døgn, for et helt år på nrk.no.

Om du er særlig interessert i nrk, mediepolitikk eller nettbruk kan du lese hele rapporten hos medietilsynet, et kort sammendrag på uib.no, eller Hallvard Moes drøfting på voxpublica.no.

Jeg vil bare dele denne kule grafen. Det er publseringsfrekvensen fra nrk.no for 2009, basert på en index som er generert av NRKs eget system.

Bruk slideren nederst til å gjøre en mindre seleksjon. Antallet er publiserte tekster pr døgn (y-aksen), og tid gjennom året vises horisontalt (x-aksen). N=71169

Det første utslaget er en teknikalitet. nrk.no republiserte masse gamle tekster som derfor dukker opp i januar da dette skjedde. Videre ser vi rytmen i nyhetsuken. Denne gjenspeiler kanskje mer arbeidsrytmen til NRK enn nyhetsbildet, med tydelige daler i helger og ofte med fradag som ekstra produktiv. Sommerferien er overraskende jevn. Vi snakker ofte om agurk-nytt om sommeren, men det vises ikke veldig godt ved å se på frekvens. Kanskje agurk-nytt ikke finnes hos nrk? De ser i alle fall ikke ut til å slite med å fylle websiden sin om sommeren. Utslaget i juni er sametingsvalget. Hver eneste listekandidat i valget fikk sin egen url. Slikt blir det mange publiserte tekster av. Men hvor er Obama? Han fikk fredsprisen i oktober. Her ser det ut til å være prioriteringer som gjør at dette ikke slår ut. Valget i 2009 fikk mye fokus hos nrk #velg09 slår ut den 14 september, men ikke mye.

For mere data, se excell-dokumentet Moe deler på voxpublika (direktelink til dokumentet).

Her gang jeg ser noe nytt fra Michael Wesch innser jeg at særlig sosiale medier krever tolkning av folk som er gode på mennesker og kulturer. En teknolog ville aldri ha gjort så mange kule observasjoner om hvordan vi aleine og kollektiv oppfører oss på web. Eller kanskje er bare Dr. Wesch som er et unikum uten sidestykke?

Se hans glimrende introduksjonsforelesning til youtube holdt på Library of Congress sommeren 2008.

* Hva er nye medier? Nye medier er digitale medier som utnytter det digitale spillerommet på en slik måte at det ikke ville vært mulig å gjenskape medieproduktet før datamaskinen dukket opp. Altså er alle "nye medier" digitale medier, mens ikke alle digitale medier er nye medier. Sosiale medier er igjen en underkategori av nye medier.

• Medier (mediert kommunikasjon)
  • Digitale medier (medier i et digitalt domene)
    • Nye medier (digitale medier som ikke kun er en digital representasjon av et medium, men som gjør noe som ikke var mulig før den moderne datamaskinen)
      • Sosiale medier (nye medier med fokus på menneske-til-menneske kommunikasjon, ikke-institusjonalisert distribusjon. Alle er en innholds-produsent.)

En passe meningfull måte å håndtere nye digitale sosiale medier på? Jeg synes det.

I dagens webmonkey vises at vakkert eksempel på hva som kan skje når en avis får et åpet API.

Modellen innebærer at the guradian også sprer reklame, og potensielt en inntektskilde ekstra. Det kan selvsagt også slå ut motsatt vei, men er et spennende både teknologisk og økonomisk prosjekt.

Om du er opptatt av brukervennlighet, lesbarhet eller å senke barrierene for å lese nyheter, ta en titt på Today’s Guardian, på guardian.gyford.com og les tankene bak hos skaperen; Phil Gyford.

The guardian har et åpent API og lar andre gjenbruke og remixe produksjonene.

Dette er et av potensielt mange utgaver av the guardian som kan lages med deres nye open platform API.

Om dette er en teknisk modell noen av de norske aktørene faktisk vil gjennomføre gjenstår å se, NRKbeta har diskutert saken ved flere anledninger.

Men hva betyr dette?
Vell, det er en hel del ting som er usikkert, som det økonomiske aspektet. Det er aspekter som vil være ulikt fra aktør til aktør, som premissene for bruk av APIen. Du kan lese om dette, og om intensjon, brakgrunn og idé på FAQen, for casen i The Guardian. Videre er det et spørsmål om DX1, APIets omfang, hva kan vi få ut av dette og hvor nyttig er det og innhold. Dette leder til det mest innlysende: the guaridan får potensielt spredd materialet sitt, inkludert reklame, og hvem som helst kan lage nye tjenester av innholdet2. The guardain for iPad, iPhone, Android, PlayStation og Xbox - hvem som helt kan lage slike tilpassinger om de ønsker. Sær-sammensettinger av nyhetene (jeg hater sportssidene) lar seg gjøre etter hvilke som helt preferanser, på tema, stikkord, tid osv. Som en base for analyse er det også et betydelig potensial her. Denne listen kan vokse.

Altså, dette betyr flere ting, men en ting over andre: dette er et utprøving av en distribusjonsform, forankret i en økonomisk idé3 for en mer smidig og fleksibel håndtering av nyhetsartikler. Det er en teknologisk drevet prosess som passer godt med moderne informasjonsystemarkitektur (løst sammensatte enheter, tjenester) og som bør følges med en hvis interesse. Det er et praktisk grep fra en presset bransje. Utfallet og utviklingen av slike grep og prosesser tror jeg vil forme en avgjørende faktor i rangeringen av vestlig presse de kommende årene. Noen skal ut, andre skal inn. Kun de beste får plass.

1. DX = developer experience, ideen om brukeropplevelser, UX - User eXperience, snudd på hode. Rett og slett: er det trivelig å jobbe mot dette APIet.
2. Hva som er lov og ikke, er beskrevet i FAQ'n.
3. Teknologiutviklingen i mediebransjen har tidvis vært ensporet på antall lesere, og glemt økonomien i det hele. For detaljer, se Pablo Boczkowskis, Digitizing the News: Innovation in Online Newspapers (The MIT Press, 2005).

.. og hvorfor jeg har stor sans for det.

Kontekst er alt. Vi oppfatter verden subjektivt fra den situasjonen vi til en hver tid er i. Hvordan vi oppfatter aktører i denne situasjonen er både avhengig av hvordan vi velger å se på verden, vår bakgrunn og vesen, hva vi forventer og hvordan aktøren demonstrerer at den forventer å oppfattes. Autoriteter trenger sjeldnere å demonstrere sin makt, opposisjoner må. Er den kuleste i rommet kulest rent objektiv, eller fordi den selv gir et tydelig bilde av å nettopp være det? - I den grad du tror du er kongen, så tror andre også det. Slik kan du ’vilje fram’ en sannhet fra en potensiell løyn. Alt med måte, men det er teorien. Å forme omgivelsenes oppfattelse av din framtreden kalles ’framing’, og det er i stor grad det omdømmehåndtering omhandler. Å koke en hel virksomhet ned til noe nært og positivt er et vanlig virkemiddel, for at vi skal se og forstå virket gjennom nettopp det bildet. Når så dette bildet skaper et smittsomt budskap av positivisme som folk vil delta i, så lar jeg meg sjarmere.

Så til noen eksempler:
En belgisk realityshow lagde en flashmobvideo hvor de tar over en t-banestasjon, en video som sikkert har blitt sett oftere enn selve tv-showet.

Reklameaspektet i dette er ikke særlig tydelig, men det emosjonelle elementet er tydelig nok. Huffington post kommenter. Jeg ser ikke annet en ren og skjær livsglede. En hyllest til medmenneskene, av medmenneskene.

Flashmobs er i selg selv et fascinerende fenomen, og om t-mobile får selge sitt budskap ”life is for sharing”, så gjør ikke det noe. Synes jeg. Og de har vært flinke til å sette konseptet tydeligere inn i sin ”ramme”, og flashmobs som virkemiddel setter en hvis ramme.

Videre i samme kampanje demonstrerer de at karaoke egentlig er en kollektiv lek, og jeg smiler videre.

NRKbeta gjorde meg oss oppmerksom på Discrovery Channel hyllest til verden i ”I love the world”, og tilhørende xkcd-stripe. xkcd-stripen hadde jeg ikke sett fra før, på tross av at jeg abonnerer på RSS'n, men den blir uansett ikke helt det samme uten Discovery Channels video:

I denne promoen synes jeg framing-konseptet igjen blir veldig tydelig: Discovery Channel selger seg selv som kanalen om og med mennesker som elsker alle de snåle, vakre og fascinerende detaljene verden består av. Men det er hele tiden menneskene som forteller historiene, som er historien. En catchy sang og enkelt budskap om lovprising av omgivelsene, og snøballen ruller videre (som kampanje) i bloggosfæren og resten av nettverden.

Og når du klarer å formidle ditt budskap gjennom å spre glede; så fortjener du både all ros som måtte komme, så vell som å slå deg på brystet og konstantere at du selv har gjort deg til den kuleste i rommet. Et bilde, en frame, en vinkel å være stolt av.

Youtubedoubler lar deg lage mashups uten verktøy. Jeg hører toget i Bonds Duel og ser strykeinstrumentene og rytmen i Hardangervidden, og gir deg "Bond Duel vs. Bergensbanen".

Bonds "duel" på bergensbanen.

Kombinasjonen er kanskje bittelitt inspirert av geniale Michel Gondry og hans Star Guitar med The Chemical Brothers. Kanskje.

..men uansett; youtubedoubler er et morsomt instrument som lar deg spille duett aleine.

Når du leser avisen på mobil, får de da lese de sammen nyhetene som om du hadde lest tilsvarende nettavis? – Det spørsmålet stilte jeg meg selv for en tid tilbake, og gjorde grep for å finne svaret.
- Jeg lagde en rask side-om-side-visning av noen aviser som også har mobilversjon. Den kan du se på stavelin.com/mobilavis

Velg en avis fra menyen, og se både mobil- og nettversjon side-om-side. En litt stor skjerm anbefales.

Så til svarene.
Får du det samme innholdet? Vell ja. Og tjaei?
Jeg har rett og slett ikke gått så grundig til verks som det krever for å svare bestemt på spørsmålet, men jeg sitter nå igjen med en klarere teori enn før: de avisene som har satset nytt for iphone (og de andre siste generasjons mobilene) serverer stort sett det samme innholdet. Og det gjør de ganske bra, synes jeg. Innholdet framstår for meg som nesten identisk (med unntak av de innlysende nedskalerte bildene osv). Likevel dukker det opp minst like mage nye spørsmål.

DN og Hegnar online har mobilversjoner som ser ut som noe fra wap-dagene, og det er ikke urimelig om det stemmer. Jeg er litt usikker, men mistenker at økonomi-nyheter var blant det som ble pushet hardest på wap. Innholdet er omtrent det samme, men rekkefølge og seleksjon kan se litt mindre slavisk ut. Det er muligens ikke helt likt?

I så fall, hva prioriteres på mobil? Hvorfor? Og hvordan skiller det seg fra nett-materiale?

• Kanskje finnes det oppdaterte versjoner som jeg ikke finner?
• Kanskje er det likevel ulikheter hvis du sammenlikner artikkel mot artikkel?
• Er det noen aviser du savner i listen?

Prøv selv på stavelin.com/mobilavis og kom gjerne med kommentarer.