Jeg sier ikke at norsk er et fattig språk, men uten aktivt videlikehold og et optimistisk program for integrering, assimilering og tyveri utenifra er vi kjørt. I tekniske fag er vi særlig presset, ikke det at andre fagfelt ikke får nye ord og begrep (tidvis har jeg inntrykk av at det er nettopp dette som er meningen med livet for en del humanister - å finne opp nye rare ord, altså), men teknologi-fag er ekstremt anglofisert (i den grad det er et ord) kombinert med en nær fetisjistisk elsk på akronymer, TBFer og dess like og et utviklingstempo som er intet mindre enn overveldende.

Så, når jeg så googler et glimrende norsk (dog nynorsk - men vi Nordmenn bør anse alle varianter av skandinavisk som vårt - fordi vi fortjener det. Og må ha det, bare må ha det. Helt på alvor.) ord og får beskjed om:

Søket på - bokstavkjenslevarleik - fant ikke samsvar med noen dokumenter.

Forslag:

Sjekk at alle ordene er stavet rett.
Prøv andre søkeord.
Prøv mer generelle søkeord.

.. så fikk jeg behov for her ved å fore google med dette ordet: bokstavkjenslevarleik - det (ny)norske ordet for case sensitivity. Egenskapen ved et datasystem - om det skiller ved store og små bokstaver. Om det anser "Ola" og "ola" som like, eller ikke.

I håp om at google bryr seg om markup (kanskje vi skal låne Svenskenes Märkspråk her? Danskene bruker også "markup language" - som oss - og da er det vell bedre å brukes svenskenes, på tross av at dette ikke føles helt rett?): her er en definisjonsliste:

bokstavkjenslevarleik

egenskapen å skille mellom ord med samme bokstavsammensetning - ved bruk av store eller små bokstaver

Så der google - neste gang jeg eller noen andre googler bokstavkjenslevarleik håper jeg at du vet. Om noen år er bokstavkjenslevarleik gangbar mynt i wordfeud.

PS: bokstavkjenslevarleik er et ord jeg lærte på et kurs i humanistisk informatikk for en del år tilbake - om ikke annet lærte jeg et nytt ord.

Dagens ord: norwegikum.
Jeg oppdaget just at ungarerene har et eget ord for "sær-typisk ungarsk"; hungarikum*.

Vi har ikke noe snasent ord for "typisk Norsk" på Norsk, -har vi? I så fall burde vell Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven ha brukt det aktivt i sine bedrifter?

Mer om Hungarikum.
Wikipedia beskriver fenomenet på ungarsk og rumensk(?), men ikke på noen språk jeg kan. Google translate letter dog noe på sløret:

The hungaricum special, unique, distinctive, only Hungary typical thing, which the Hungarians are known to the world. The hungaricums include a Hungarian inventor or creator's work, a Hungarian product, or bred with native animals and plants, folk art, music, language and Hungarian literature. This flag is used occasionally in public life or social phenomena.
The non-Hungarian hungaricum invention, since there are foreign - often dubious quality - equivalent in abundance. Most of the nation is also a collector of materials related to identity, which patriotikum named. Accordingly, the nations concerned may be involved for example polonikum from , germanikum from , italikum about .

Skepsisen til ideen om ikke-ungarske type hungaricum er sikkert universell sett fra en hvilken-som-helst nasjons nasjonalisme, men passer i alle fall godt for nordmenn. Vi som er redd for et utlendingene skal ta oss. En Degos Calypso (den 17. mai). Angivelig.

Videre ser det ut til å finnes noe slikt som germanikum og italikum (som da ikke er grunnstoff), f.eks. i tekststykket Pandaemonium Germanicum og Arum italicum. Sistnevnte ser ut til å introdusere "nasjon-ikum" som en del av binær nomenklatur. I den delen av språket er jeg rimelig sikker på at norvegicus er det som brukes (jf. Rattus norvegicus), og behovet for noe nytt dermed ikke er der.

Men som et ord på alt som er typisk norsk, erke-norsk, über-norsk, eller på vossing**: ekte og ekstremt norsk, så kan just ordet norwegikum være et velkomment ord?

Prøvesmak på dette, her kommer noen norwegikumeksempler:

• ostehøvel
• brunost
• dugnad
• "det er typisk norsk å være god"
• konger som tar trikk, og løser billett
• Fridtjof Nansen
• Edvard Grieg

Altså kan både personer, objekter og egenskaper være norwegikum. Som et synonym til "typisk norsk" rimer dette greit.

Norwegikum, et unikum av et lingvistisk tonikum.

Med mindre det dukker på motargumenter i kommentarfeltet foreslår jeg at norwegikum går inn i det norske språket ved taus akklamasjon.

* Yonderboi er visstnok et hungarikum.
** På Voss er alt ekstremt og ekte. Ekte ekstremt.

Ordlystne Ingeborg spør oss:

Hva skal twitter-followere hete på norsk?

Hva skal twittere-lesere hete?

Vi får noen alternativer: Følgesvenn, Disippel, Tilhenger, Kontakt, Leser, Synpatisør (sympatisør?), Interessent, Lytter, og muligheten til å foreslå egne.

Slett ikke enkelt.

Mitt bidrag til debatten

En del av oversettelsen av "follower" fra engelsk innebærer "en som kopierer andre". Det kan være viktig.
Ordet for "follower" på twitter burde muligens også kunne brukers på "de som leser RSS'n din", da struktur og funksjon kan være identisk. Vi mangler også et ord for RSS-spisere, når ordet skal beskrive forholdet mellom avsender og mottager.

"En som kopierer andre"
Når jeg leser tweets (har vi et ord for et twitter-utsagn enda?) i twitterfox, så leser jeg kopiert materiale. Når jeg leser ordlysten som RSS like så.

En implikasjon av digital representasjon er muligheten til å kopiere 100% uten at originalen forringes*.

I dette lyset kan "en som kopierer andre" være "en som kopierer andres tekst"?
Vi snakker ikke om en "hermekråke" (copycat), men en som kopierer for å lese. På samme måte som datamaskinene vi benytter i dag er basert på Von Neumann-akriktekturen, som forutsetter kopiering av data til og fra minne/prosessor for å kunne nyttegjøres seg av begge, så kopierer en leser på twitter alle de utsagn som ligger i hans/hennes krets, for å kunne lese dem. De kan leses på twitter.com, på mobil, i egen programvare, osv.

Kopiering slik jeg det er forklart over er både en forutsetning for, og kjerneverdi i digital kultur. Vi kopierer alle digitalt materiale og digitale medier hele tiden, det er bare når musikk- og platebransjen velger, at vi ender opp i retten.

Tilbake til twitter:
Et synonym for 'kopiere' er det litt sprekere 'etterplapre'. Dette har en hvis verdi i twitter-sammenhengen.
Disippel, tilhenger og sympatisør er alle ord som inneholder et snev av etterap. Man følger etter, og tilpasser seg mot. Altså inneholder de noe av det jeg synes er viktig fra "en som kopierer andre". Men de inneholder også en ulik maktbalanse, der leseren posisjoneres som svakest.
Jeg mener, tror og håper, at leseren står sterkere en aldri før, i digitale medier. Med det burde vi kanskje ha et ord som likestiller avleser og mottager? -Kanskje ikke. Kanskje det holder at begge parter har muligheten til å ytre seg.

Enn så lenge ender jeg opp på "lesere", i mangel og i vente på drømme-ordet for followers på twitter.

Du finner meg forresten som @eiriks på twitter.

____
* Lev Manovich 5 prinsipp for nye medier, kopi/original og forringelse er det mange som har beskjeftiget seg med

Lenge har jeg spådd at facebook skulle bli en vekker for folk, når ”boblen sprekker”, all kontaktdata, personinfo og relasjoner blir solgt til høystbydende, i vår tids første alvorlige krise med henhold til sosiale nettverk. Ved å lese facebooks terms of use, er det lett å tenke slik. Nå tar facebook en ny retning, og tilbyr ekstern kommunikasjon gjennom jabber mot sin facebook chat. Kanskje dette vil holde interessen oppe enda en stund?

OBS: det kan nå se ut som facebook blir kjøpt opp, men det er kanskje desto interessant å se om tjenester som facebook chat kan holde på massene.

Nå kan du chatte med dine facebook-venner i Adium

Det er ikke bare du og dine venner som er opptatt av deg, tenk hva facebook, amazon, last.fm, nettby, IM og googles data om deg kombinert kan fortelle om deg? Hva om bare facebook og amazon slås sammen? Skummelt!
Det er slike tanker som gjør at jeg har trodd, og fortsatt tror at facebook (eller liknende) kommer til å gå på en skikkelig smell på et eller annet tidspunkt. Persondata er og blir svært verdifull data.

Hva jabber du om?

Facebook-venner dukker opp som en egen kategori. Det er nok en god idé.

En av tingene persondata kan gjøre, er å knytte venner sammen. Det er derfor facebook er en god idé i første omgang. Venner som er knyttet sammen på facebook kan chatte sammen. Via et helt greit, men ikke spesielt imponerende javascript-løsning kan du lyn-melde på facebook. Webløsningen er helt ok, men web er slett ikke en ideell løsning for IM, det føles noe tregt og handikappet. Et dedikert IM program gir en mye bedre opplevelse. Det som nå er nytt er at du kan ta med dine venner på facebook, inn i mer tradisjonelle chat-programmer som AdiumX eller Pidgin. Glimrende.

Jabber

Er et flott ord! Jabber er

jabber1 subst.
plapring, skravling
jabber2 verb
skravle, bable, plapre
(ordnett.no)

Og på samme tid

eXtensible Messaging and Presence Protocol (XMPP) (formerly known as Jabber) is an open, XML-inspired protocol for near real time, extensible instant messaging (IM) and presence information (a.k.a. buddy lists). The protocol is built to be extensible and other features such as Voice over IP and file transfer signaling have been added.
(http://en.wikipedia.org/wiki/Jabber)

.. det er selvsakt sistnevnte betydning denne posten omhandler. Kanskje begge?

Til sakens kjerne

Med jabber-støtte på facebook kan du legge til facebook som en yteligere chat-tjeneste i din chat-klient. Du har sannsynligvis mange venner på MSN Live Chat, google talk eller andre liknende tjenester, kanskje har du også flere slike tjenester i samme chat-program. Med f.eks. AdiumX eller Pidgin kan du legge til hele din facebook-vennekrets som chat-kontakter på kun kort tid. Her er hvordan.

1. Last ned en nightly build av AdiumX
2. Innstaller og legg til facebook
   
3. Opplev en lynmeldingstjeneste som inkluderer hele facbookvennekretsen din, uten å virke treig og handikappet.

Selve chatten føles veldig slick. Vært en prøvetur.

Å chatte ved venner som er pålogget facebook via Adium, fungerer overraskende bra.

Om det viser seg at du allerede har de vennene du faktisk vil chatte med i ditt lynmeldingsprogram, og de som facebook chat legge til ikke er folk du egentlig vil ha så nært; det skulle du tenkt på før du la til 200 ”venner” du traff på fylla/seminar/barneskolen.

Relaterte lenker

• AdiumX
• Pidgin
• Adium-bloggen om emnet
• elidourado.wordpress.com (her finner du .dmg-filen)
• NRKbeta om emnet

Sambo Kristin var den første av oss som oppgraderte wordpress (publiseringsløsningen mange blogger er basert på) over kneiken versjon 2.5. Med dette dukket også avatarer opp i kommentarene, uten at noen spurte meg om det først. Dette resulterte i litt forskning i hvordan disse avatarene fungerer (se kommentarene).

I denne posten avslører jeg mysteriet om hvordan du får din egen avatar under bloggposter du kommenterer.

Avatar sa du? – Hva er det?

Noen ord er rett og slett ordnett.no ikke særlig god på. Ordnett er genialt, men ikke oppdatert på tekniske og nerdete ord fra digital kultur.

avatar subst.
1 (indisk mytologi) inkarnasjon, avatara (gudenes nedstigning på jorden)
2 fase, manifestasjon

Meningen som så selvfølgelig brukes i digitale kulturer finnes i denne oversettelsen, men du bør nesten vite hva det er først. Men andre ord: ikke godt nok.

OSX har en egen ordliste innebygget. Denne er på ingen måte sammenliknbar med ordnett, men på visse område glimter den til:

avatar |ˈavəˌtär|
noun chiefly Hinduism
a manifestation of a deity or released soul in bodily form on earth; an incarnate divine teacher.
• an incarnation, embodiment, or manifestation of a person or idea : he set himself up as a new avatar of Arab radicalism.
• Computing a movable icon representing a person in cyberspace or virtual reality graphics.

Denne forklaringen kommuniserer meningen betraktelig bedre; en digital representasjon i en virtuell omgivelse. Din sådan. Med andre ord er Mario din avatar i Super Mario Bros. Det er likevel når du selv har muligheten til å tilpasse denne representasjonen, at ordet avatar oftest brukes.

Så hvordan få din egen avatar i wordpress?

Her ser du et eksempel på en som har, og en som ikke har en avatar i wordpress

WordPress har nå bygget inne støtte for gravatar.com (globally recognized avatar). Gravatar er enkelt og greit; en tjeneste som lenker et lite bilde (avataren) sammen med en mailadresse. Når du så kommenterer en post, så må du skrive inn et mailadresse, og hvis denne er lenket opp mot et bilde på gravatar.com; så vises det lille bildet ved siden av kommentaren din. Dette er selvsagt med forbehold om at den som blogger har lagt opp til dette (noe jeg ikke har somla meg til enda).

1. Legg til epostadresse

Gå til gravatar.com, lag en konto, og legg til en epostadresse du bruker når du kommenterer rundt om på webben

På gravatar.com knytter du epostadresse opp mot et bilde. Her ser vi et skjermbilde der epostadresse legges inn

2. Knytt et bilde et til epostadresse

Så laster du opp et lite bilde som skal representere deg på alle nettsteder som støtter gravatar. Mange blogger, forum og nettsteder gjør det. Husk å velge et bilde som representerer deg på en god helhetlig måte, slik at du tørr stå får det du sier selv om du skulle velge å ha et bilde av deg selv. Ditt digtale selv, er fortsatt deg.

Slik ser hovedsiden til innloggede brukere ut på gravatar.com. Her kan du administrere apostadresser og bilder.

3. Kommenter i vei!

Og din nye avarar vil vises der det finnes støte for det.

Jeg lover å svært rask oppdatere stavelin.com til å vise avatarene i kommentarene under postene.

Upihl, eller Ulrikke Pihls pikeskole, er et bygg med lese-, data- og undervisningsrom for laveregradsstudenter ved SVF UiB. Nå pusses bygget opp, og i dag oppdaget jeg at de har hengt opp plakater med latinske utrykk i inngangspartiet. Men hva betyr de latinske ordene? Jeg har kastet meg over google i jakten på en overfladisk forståelse.

Her: et liknende fenomen på HF-biblioteket. "Amor librorum nos unit", betyr noe sånt som "The love of books unites us" eller på Norsk "Kjærligheten til bøker forener oss".

Jeg er hverken lingvist, logofil eller lokal mester i rettskriving, så forbedrede formuleringer mottas med takk i kommentarfeltet.

Nå har de jommen meg tatt av lysene i taket, og bruker disse sitatene som belysning i stede..
Veritas Lux Mea indeed.

En kort tankerekke om fornorsking av IT-ordet podcast. Eller podkast?
Hvordan blogg skrives på norsk var et issue en stund, men roen falt, og jeg har fått inntrykket at det heter ”blogg” på norsk, og ”blog” på engelsk. Weblogg klinger liksom helt greit, så vi godtar den ekstra g-en. Ferdig arbeid.

Så er det podkastingen da.
Jeg ble møtt med ordet på ”offisielt norsk” på mediedagene 06, da NRK flashet litt utstyr i Grieghallen i Bergen. NRK skriver podcast med k, podkast. nrk.no/podkast/
Er det en ok fornorsking?
For å gjøre språkblandingen komplett klipper jeg litt fra wikipedia:

The editors of the New Oxford American Dictionary declared "podcasting" the 2005 word of the year, defining the term as "a digital recording of a radio broadcast or similar program, made available on the Internet for downloading to a personal audio player". The name has aroused some controversy for implying one needs an iPod to listen to podcasts. In fact, a podcast can be any sort of audio file. Some alternate names have been proposed such as the more neutral "netcasting" and "blogcasting".

http://en.wikipedia.org/wiki/Podcast

Den norske artikkelen starter slik:

Podkasting er en måte å publisere lyd- eller videoopptak på Internett som kan abonneres på ved hjelp av RSS. Podkasting (eng. podcasting) er en sammenslåing av ordene iPod og kringkasting (broadcasting).
http://no.wikipedia.org/wiki/Podkasting

Søk i språkrådets sider gir ingen treff, på verken ”podkast”, eller ”podcast”.
Er det like vell en ok fornorsking? - tja.

Hvordan bli et ord da oversatt? Jeg kjøper logikken med ipod og kringkasting (og ikke broadcasting), men hvordan? –Jeg velger å se på hvem som tar slik teknologi i bruk tidlig.

Ny teknologi tas ofte i bruk av teknofile mennesker som liker å leke med slikt, på hobbybasis. Vi kjenner amatørers bidrag til utviklingen av radioen. Men gutter som leker på datarommet velger jeg å se bort fra. Se tredje gruppe.

Kunstnere liker også å teste ny teknologi, ofte for å finne deres begrensninger og muligheter for nye prosjekt. Kommer du på noen kunstnere som har laget noen ord?

En tredje innlysende gruppe er firmaer som jobber med ny teknologi mot et kommersielt marked. Vi nerder har en smårar forkjærlighet for fremmedord, låneord, trestavelsesforkortelser og pinelig korrekte beskrivelser. Det va’kke oss?
If anybody knows to kill a good story with facts..

Så i hvilken grad har de store aktørene muligheten til å ”ta” et ord som podcast? Når aktører store som NRK benytter en fornorsket variant, gir de i samme omgang dette ordet til folket? Og i så fall, gjorde NRK dette? Kuppet NRK podcasten, og gjorde den om til en podkast?

Overskriften oversettes som kjent med ”folkets stemme er guds stemme”. Er det kanskje ikke folket som er gud, men NRK? Medieguden nrk :)

Språk er trendy som aldri før, og ok jeg har kanskje en svakhet for fremmedord, låneord og tøyseord. Jeg er derimot ikke glad i sprøe fornorskinger. I denne teksten sveiper jeg innom ord som jeg mener beskriver min, og sikkert mange andre deltageres, tilværelse i den digitale, såkalte "iPodgenerasjonen". Det skal fremmedord til for å sette oss i bås.

The metrosexual, he says, is an urban male of any sexual orientation who has a strong aesthetic sense and spends a great deal of time and money on his appearance and lifestyle. - Mark Simpson, oppfinner av termen "metrosexual"

Å fundere på om det er metroseksuelle vi er, kan by på hodebry nok. Personlig synes jeg det innebærer å svelge en del kameler. David Beckham nevnes f.eks. som metroseksualitetens ikon. Å ha Beckham som forbilde har jeg ikke noen tro på at det kan komme noe godt ut av. Dette er likevel ikke en bortkastet tanke, jeg misstenker mennesker rundt meg å være mye flinkere til å shoppe, pleie hår og negler, enn for eksempel å bygge en gapahuk. Heldigvis kan vi gå på bar når det regner ute, og det er likevel stort sett tak over de fleste gatekafeene.
Ok, den metroseksuelle mannen er vist nok i stand til å overleve i villmarken, men dog kanskje ikke uten Arman survival kit. Student-TV har også tatt en titt på konseptet. Så kanskje unge menn i byer er metroseksuelle i større eller mindre grad, bevist eller ubevist.

Men tilbake til iPodgenerasjonen. Et fint ord, men svært lite presist. Kanskje først og fremst liker jeg det dårlig fordi det tar et egennavn (iPod). Og foreldrene våre (mennesker i alderen 45-60år) har da også iPoder. MP3generasjonen (eller kanskje ".mp3-generasjonen"�) er kanskje bedre, uten at det begrenser alder på noen måte.Jeg vil betegne de fleste av vennene min som nerder. Dette på tross av at briller tykke som colaflaskebunner, mattekunnskaper og intens interesse for alver mangler. Og mindre nerdete egenskaper som trening, cafébesøk og dateing er vanlige fritidssysler. (Nerd er forresten også et ord som er i ferd med å gå i oppløsning, hvem er i 2005 ikke en nerd?) Moderne urbane menn med teknofile tendenser; det er den teknoseksuelle mannen jeg beskriver.

Technosexual (a portmanteau word combining "technological" and "metrosexual"), previously used to refer to an individual with a sexual attraction to machinery, is a term recently redefined to describe a person (usually a male) with a strong aesthetic sense and a love of gadgets.- http://en.wikipedia.org/wiki/Technosexual

Technosexual.org er faktisk en webside, men uten innhold. Kun denne definisjonen.

technosexual (tek.noh.SEK.shoo.ul) n. A person with a strong aesthetic sense for fashion and a love of technology. "€�technosexuality n.

(subdomenet info.technosexual.org inneholder derimot en del mer, bl. a. dette glimrende slagordet "A guide to the Geek in need of style, and the Stylish in need of geek") Det er mange i min krets som faller i denne kategorien. Hadde termen omhandlet jenter, så hadde listen blitt enda lenger. At jeg skriver dette i dag, beviser kanskje ikke annet enn at jeg ikke henger med i tiden slik jeg liker å tro jeg gjør. Artikkelen "Er du teknoseksuell?" ble publisert i Dagbladet 12 mars 2004. Temaet er foruten her omtalt flust av steder rundt om på nettet. - google.comTeknoseksualitet inneholder konseptet metroseksuelitet, og metroseksualitet inneholder flere utriveligheter enn David Beckham.

«dandyish narcissist in love with not only himself, but also his urban lifestyle & gadgets; a straight man who is in touch with his feminine side but has fondness for electronics such as cell phones, pda's, computers, software, and the web.�»
-http://info.technosexual.org/

Dette er definisjonen fra opphavsmannen av ordet, Ricky Montalvo. Teknoseksualitet innebærer altså et element av narsissisme. Dette måtte jeg også slå opp, snakk om å pakke vanskelige ord og begreper inni hverandre. Men vi har altså Freud å takke for bruken av ordet, og Narkissos historie kan du lese mer om her. Men vi er altså selvopptatte, overfladiske og egoistiske. Vell, dette er jeg kanskje sant tenker jeg, og jeg tror dessverre dette er generelt for hele samfunnet. Det er lenge siden jeg har hørt snakk om dugnader. Elementer i samfunnet som tradisjonelt samlet folk, religion, torghandel... det mangler.

Gud har aldri vært dødere i dag. Jeg mistenker mine generasjonsfrender å dele min agnostiske tilværelse. Vi handler ofte på nett, og møtes ikke av praktisk årsaker, men av sosiale. Generasjonen vår har ingen saker vi brenner for. Politikk er ut, vi har ingen krig, vi har penger nok og fritiden kan vi bruke til hva vi vil. Vi er antakelig latere en våre foreldre, selv om de kan smykke seg med den flotte tittelen "dessertgenerasjonen". Med det er vi også feitere, noe vi muligens arv fra våre lubbene foreldre. Ordet "bortskjemt" lever, men vi er det nok alle. Det skal mye til å få oss engasjert. Jeg begynner her å nærme meg en konklusjon som skulle tilsi at den urbane moderne man er en drittsekk. En usosial, egosentrisk man som bare interesserer seg for ting som gjør at han ser bra ut, har nye teknologiske leketøy og ellers har en pessimistisk filosofi. Vi er late, kravstore og usympatiske. Dette er dog helt galt.

Teknologien har ikke gjort oss mindre sosiale, heller tvert i mot. Ikke latere, men mer teknisk anlagt, og muligens kapable til å løse problemer på en mer moderne og teknologisk rettet måte. Men at vi har blitt mer eller mindre usympatiske enn våre foreldre har jeg ikke noen bevis for, jeg velger å tro vi stort sett er alrighte folk. Dette kommer jeg tilbake til i morgen. (jeg har en post om den sosiale mp3generasjonen i komminga..)

"Ingenting som er gratis er verd å ha" sies det. Det er ikke sant når det gjelder radio. Radio, i motsetning til andre medier, er det tydligvis en oppfatning om at skal være gratis. Radio i 2006 betyr på nett, og kanskje helst som podcast. Hardcore er en podcast. Hardcore en nærmere bestemt studentradioen i Bergen sitt spillmagasin. Hardcore er det eneste radioprogrammet jeg hører hver uke.

Dataspill er dyrt. Det er dumt å bruke 400kr på et spill du ikke får noe glede av. Det er derfor fint å ha en gjeng studenter, som har et fornuftig forhold til penger, og mye spillerfaring, til å spille spillet for deg føst. Det er det gutta (og piken, for det er minst ei hardcore-frøken) gjør for deg. De tester spill. Nye spill. Dyre spill. Mange spill. Spillanmeldelser, info om spillbransjen, personligheter i spillbransjen og rykter. Det er mye dritt du kan abonnere på via iTunes, men hardcore er 30 minutter kvalitet, hver uke.

Her er xmlfeed'n fra itavisens freecast.

Apropo hardcore. Hardcore er et utrykk å legge merke til. Den naturlige oversettelsen vil kanskje være "den harde kjerne" eller "hardbarka". Jeg brukte dette utrykket i betydning hardbarka i en samling mennesker med en betydelig høyere alder en min egen. Jeg ble da straks beskyldt for bruke et upassende uttrykk. Hardcore for dem hadde med porno å gjøre. Jeg har slått uttrykket opp i wikipedia og wiktionary'n.

Hardcore som en adjektiv:

1. Having an extreme dedication to a certain activity; diehard. He's a hardcore gamer.

2. Resistant to change.
3. Obscene or explicit. hardcore pornography

Dette er fra wiktionary'n. Her er det tydelig at ordet først og fremst brukes om spillere (først og fremst dataspill vil jeg tro) og om pornografi. Jeg tar ikke feil når det er førstnevnte betydning studentradioens spillprogram vil vedkjenne seg. I wikipedia fant jeg en liste med musikksjangere.

Eksempel:

Hardcore punk, a more intense version of punk rock

Dette ser jeg på som at ordet også brukes som "hardbarka", slik jeg engang ble hysjet ned for å gjøre. Jeg ser med det ingen problemer med å kalle min bestemor for en hardcore strikker, eller bestefar for en hardcore båtpusser. Og det bør med tiden bli hardcore stuerent å bruke hardcore som et adjektiv. (samme hva spraakraadet måtte mene om saken)

Igjen dukker det opp en ord å bli glad i: fotofikling. Adobe har et eller annet sted en lang liste over hvordan det tydelig patenterte og beskyttede ordet "�Photoshop"� kan brukes. De ramser opp eksempler på hva som er galt og riktig. �ƒ�€� photoshoppe noe er ikke riktig, men å behandle noe med Adobe Photoshop�‚©â�€ž¢ er korrekt. Et bilde er ikke photoshoppet, men behandlet med "�Det naturlige navnet på denne konkurransen hadde kanskje vært "�NM i photoshopping"�, men det ville neppe ha gått gjennom Adobes regelverk. Fotofikling; tenker den kom som en overraskelse ja. Godt mottatt er ordet i alle fall.Jaja, men så til arrangementet da. Jeg fikk ikke med meg at dette gikk av stabelen i det hele tatt, men du verden, NRK dekket dette. Jeg fikk ikke sett det på TV, jeg får ikke sett så alt for mye på TV. Heldigvis har vi webTV. Dessverre er ikke NRKs webTV god nok enda. Jeg skal på do en tur, men kan ikke sette på pause. Hva er det for noe da?!I dag satt jeg meg ned for å se saken i sin helhet. Men dette arrangementet kunne ikke sees lenger, fordi det hadde en tidsbegrensning for hvor lenge det kunne ligge på nett. Hva er det for noe da?! Det er jo for pokker NRK som laget hele produksjonen (som ikke så like profft ut som det vi er vant til fra statskanalen), hvorfor kan den ikke ligge ute til evig tid?Så jeg fikk ikke sett mer en de første 10-15 minuttene. I løpe av denne tiden fikk jeg ikke se noen deltagere, eller kunstverk. Saken ble heller vinklet mot "�gamle"� fotofiklere, som Andy Warhol, i starten. Ikke noe typisk anslag.Fordelen med det digitale mediebilde, er at ting publiseres på nett. (og der bør det bli NRK!) Så jeg har da sett resultatene fra denne konkurransen.For å være ærlig er jeg voldsomt skuffet. Vinnerbildet er så langt i fra hva jeg mener er god manipulering, og mange av bildene i finalerunden synes jeg hører hjemme på gutterommet hos nysgjerrige nybegynnere (slik som meg selv). Når det kommer til håndverk, så vill omtrent alle grafiske designere, fotografer, illustratører og en horde med hobbyister i Norge overgå det vi ser fra finalen. Ikke for å tråkke vinneren på tærne, men når dette nivået holder til seir, så synes jeg ikke at konkurransen virker særlig tungtveiende.Det er ikke bare jeg som synes NM i fotofikling framstår som en fiasko, se på debatten hos NRK her.Men at det faktisk avholdes en slik konkurranse på nasjonalt nivå (ikke bare på nett og på LANs) er flott. Ordet fotofikling er også fantastisk, endelig et nyord jeg virkelig liker.Vi vil se mer, vi vil se bedre, og vi vil se det på webTV!