Ove Dalen skriver om dette i boka si, men han bruker ikke begrep som carewords for å beskrive det han gjør.

Det rare med å høre på sånne gurus i et emne er at når de snakker er ting så innlysene, og det er nesten pinlig at vi ikke har tenkt på det selv.

Jeg skal, en dag jeg får tid, blogge om seminaret til McGovern. Men først har jeg en kommunen på Møre som jeg må besøke .|

Enig. Du burde ha fått en tilbakemelding på at kommentaren din ble liggende til moderasjon. Av en eller annen grunn havnet den første (lange) i spam-filteret (askimet). Skal se på det. Fint at du sa i fra.

Til lenkene.
Jakob Nielsen virker rimelig sikker i sin sak når han sier at vi skanner framfor å lese tekst på en webside. Han har helt sikkert rett i mange tilfeller, men garantert ikke i alle. Dette er viktig da Nielsens studie bygger på denne antagelsen/»viten».
Se for oversiktens skyld iallenkelhet.nos gjennomgang av Ove Dalens bok. Jeg har ikke lest den, men det ser spennende ut.

Nielsens poeng er likevel godt, se f.eks. på eksemplet i ovennevnte anmeldelse:

Generelt sett flinkere

Mellomtittelen sier absolutt ingenting. Ove skriver om:

Økende bruk av bilbelte

Ved å omformulere seg til noe som er meningsbærende selv med lite eller ingen kontekst, så bli kommunikasjonen tydeligere. Dette er jo også et triks som det koster oss som skiver på nett lite å benytte.

Jeg er litt skeptisk til at noe så matematisk som at de første 11 karakterene i en overskrift/lenke/liste-element/osv er det vi orker å oppfatte. Det er å systematisk undervurdere folk. Samtidig koster det lite å vite om dette, og å dermed formulere seg «smart». Jeg tror ingen taper noe ved å formulere tekst presist. Presist trenger ikke være det samme som «vanskelig».

Språkvettreglene til Finn-Eirik Vinje kommer uansett ikke til å være ugyldige. For meg blir disse mer og mer dogmatiske.

Jeg har skrevet i denne bloggen i noen år nå, og regner med at det stort setter jeg selv som leser den. Jeg prøver å skrive slik jeg selv vil lese på nett, og bruker med vilje mange overskrifter, lister, bilder, bildetekster, alt som bryter opp lange avsnitt. Jeg tror dette er lurt, men ikke alltid optimalt.
Under temaer som er av spesiell interesse vil det alltid være plass til mange bokstaver. Tekster som blir lange, må dermed antas å være skrevet for lesere som er «spesielt interessert». Men slik er det også i aviser, bøker, tidsskrifter, magasiner osv. Og det er slett ikke sikkert at det er de 11 først i hvert html-element som er viktigst i en tekst som faktisk leses, og ikke skannes. Hvis du vet hvem «målgruppen» er, så kan du tilpasse til dem. Slik har det forresten også alltid vært.

Jeg har forsøkt meg litt med tankene hans, men ser at det er svært vanskelig. Hvilke ord skulle jeg for eksempel lenket opp i min lenke?

Nina Furu har et annet eksempel (som hun muligens har hentet fra andre, men det var nå hun som presenterte den for meg). Nuvel. Hun sier at en hel setning som er utformet som en lenke er en klikkmagnet, og hvis denne i tillegg inneholder triggerord (muligens det samme som Gerry McGovern kaller Care words – svaret på dette får jeg neste mandag) er det umulig å la være å klikke på det.