Smartere sammen med PC?

Vi vet vell egentlig alle at datamaskinen kun er et verktøy, som vi bruker til å utføre handlinger på bakgrunn av kunnskap som vi allerede hadde. At en datamaskin kan hjelpe oss til å jobbe raskere, mer presist (unngå slurv) og med matematisk perfeksjon er vi nok kanskje enig i, men smartere?

Kan vi lære av maskinen?

Wikipedia er et eksempel på kunnskap vi kan lære med en datamaskin. Kunnskap om nesten alt. Men det er ikke maskinen som sitter på kunnskapen, det av alle de som bedrar til å samle informasjonen. Wikipedia er en samling med kunnskap vi (stor sett) ikke kan noe om, altså ikke kunnskap, men informasjon/data.

Lek & lær-spill

Denne kategorien spill ser ut til å være den eneste i Norge som får støtte fra det offentlige. Jeg antar dermed at det finnes forskning som sier at barn faktisk lærer ny kunnskap gjennom dette mediet. Jeg antar i samme slengen at andre mer tradisjonelle medier også er egnet til å ”lære bort” kunnskap. Jeg tenker da på TV, radio, aviser og bøker. Da er det lett å trekke konklusjonen at det er teksten, bildene og lyden i disse mediene som kommunisere kunnskapen, ikke papiret i bøkene og bølgene i tv- og radiosignaler. Det samme gjelder da for datamaskiner?

Internalisering & The zone of proximal development

Internalisering er det lett å demonstrere i basketball. Når en basketballspiller skal skyte straffer, – altså kaste ballen stillestående fra en fast bestemt punkt – , gjør han/hun ofte et lite ritual først. Dette har man faktisk hele 10 sekunder til. Tanken er at ved å følge et fast mønster (f.eks. alltid sprette ballen to ganger) switcher hjernen over fra manuell til auto. Det er en handling som er så kjent at den kan gjøres i blinde. Først er det vanskelig treffe, men med trening er øvelsen internalisert, den er en naturlig innøvd bevegelse i spillerens arsenal av triks.

Dette gjelder vist med all kunnskap. Å lære via ytre faktorer (sprette ballen, eller bli vist et flash-card med et bestemt bilde, …) trigger intern kunnskap. Kunnskap vi har lært oss, og kan svare på uten hjelpemidler. Vi kan altså internalisere via sansene.

The zone of proximal development er ideen om at man kan måle potensialet i kunnskap (hos barn) ved å måle en persons kunnskap sammen med andre personer som ofte omgås testpersonen. Med litt hjelp (uten å gi svarene) presterer noen betraktelig bedre enn andre, med dette antar vi at testpersonen har potensialet for å lære (internalisere) mer (enn andre). Tester viser at med ”litt hjelp” fra personer rundt yter vi mer (sier Vygotsky i 1978).

1 + 2 = 3?

Kan vi addere de to antagelsene over?

  1. Medier kan bære kunnskap
  2. Gjentagende observasjon/interaksjon med kunnskap kan hjelpe til med internalisering, og med hjelp fra omgivelsen kan vi yte mer enn aleine?

Betyr det at interaksjon med ”riktige” system som gir ”riktig” feedback faktisk kan lære oss noe? Kan det i så fall lære oss noe mer enn hva de som utviklet systemet puttet inn?

Betyr det at et godt grensesnitt kan føre til at vi yter mer enn vår kunnskap tilsier uten et godt grensesnitt?

Jeg tror det. Jeg tror også at vi kan lære mye innen vårt eget virke, altså internalisere ny kunnskap gjennom et grensesnitt, slik at systemet direkte gjør oss til bedre arbeidere.

Hva tror du?

Skrevet av

Eirik

Poster av denne "forfatteren" er fra min gamle blogger-blog. (men også den jeg stadig er logget inn med..)

2 kommentarer til «Smartere sammen med PC?»

  1. Jo, jeg tror ogsÃ¥ det. Er enig i alt du kommer med her, egentlig. Du vet hvilken posisjon jeg har i det selskapet jeg jobber. Min utfordring mhp dette er Ã¥ fÃ¥ med brukere og beslutningstakere pÃ¥ at du har rett og at dette er noe vi vil/mÃ¥/skal bruke penger pÃ¥. Management tenker kroner og øre. Hva er ROI ved Ã¥ tilby alle pc brukere et grensesnitt som er bærer av kunnskap i den utstrekning du ser for deg? Ingeniørene og økonomene vil etterspør funksjonalitet som gjør arbeidsbyrden mindre. Produksjonen vil ikke skjønne noen verdens ting……stygt sagt, men sant, sÃ¥ lenge vi snakker om kunnskap.

    Jeg sier ikke at de forsjellige jeg her ramser opp ikke er interessert i kunnskap. Problemet for de aller fleste er at tilegning av kunnskap tar tid, noe som er en knapphet, særlig i arbeidslivet (sikkert som student også, men du har kunnskapsøkning som yrke for tiden).

    Måten arbeidslivet løser dette på er kurs og semniar. Èn arbeidsuke med kunnskap. Alt glemt når man kommer hjem.

    Som sagt er jeg helt enig, men dette kan oppfattes som abstrakt tåkeprat fra en som ikke har sett tilstrekkelig av hverdagen i arbeidslivet. Jeg, og helt sikkert mange med meg, er ønsker desperat å komme nærmere en hverdag der digitale medier i mye større grad er en inntektsskapende trekkvogn i stedet for et nødvedig onde.

    En konkretisering av det du drøfter er innføring av gode informasjonsdelingsapps. Stikkord er CRM, PLM og ERP. Får du implementert og integrert gode slike systemer, er mye gjort.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.