For det første er det ikke litt simplifisert å si ‘hvis det er digitalt er det nye medier’? Er det ikke det egentlig Manovich sier? Og i så tilfelle hvorfor er det da ikke heller en definisjon på virtualitet? Og du har så absolutt et poeng med digitale medier – at det er en bedre beskrivelse. Men – sukk – det er ikke lett dette. Så klart trykk aviser blir annerledes med nyere teknologi – det er jo ingen tvil om det. Påvirker kanskje ikke utseende så utrolig mye – samtidig som det gjør – men har ‘innhold’ og ’tilgjengelighet av informasjon’ en plass i din definisjon? Fordi det påvirker så klart media’s form nå til dags, enten den er nå ny, digital eller analog. Informasjon flyter fortere og jo lettere er det å endre overskrifter og layout osv. Men om det har noe med nye medier å gjøre? Vet ikke jeg – kan et software program bli definert som nye medier?

Argh! Helvetes dritt jobb som hele tiden avbryter meg hele tiden! Where was I?

Det er så mye å tenke på her – men det samfunnsmessige bruket må bli tatt hensyn til. Hvis ingen bruker det – er det media da?

Nei – nå roter jeg til igjen!

Jeg mener at f.eks. bt.no er et godt eksempel på et nytt medium fordi den har tv, artikler, tilgang til historikk (ikke minst), debatt og bilder. Og som du og Manovich er enig med er alt digitalisert. Men jeg syns også at StreetArt er en del av ny media – hvor er pixlene der? Man kan så klart si at jeg vet om Banksy pga flickr? Men da snakker vi jo om innholdet. Roter jeg igjen nå?

Hehe – må komme tilbake og se nærmere på dette! But you go fanatically luscious dude! ;) Herregud så jeg fikk lyst å sette meg på skolebenken igjen!!!!! ;) You’re an inspiration!

Har en del annet jeg vil si – men må komme tilbake til posten!

Vidunderlig at du skriver notatene dine på bloggen!!! ;)

At/om disse mediene er sematiske, interaktive, dynamiske, slik jeg ser det forutsetter at de er digitale (i alle fall i vensentlig grad). Det faktum at de nå er digitale gjør i alle fall at slike atributter lar seg gjøre.

Om det er bruken eller oppfinnelsesdato som definerer «hvor nytt» et medium er, kommer det kansje ikke noe spess fruktbarrt ut av. Men som i1277 påpeker, så er det i alle fall mest interessant å se på bruk i en samfunnsvitenskaplig sammenheng. Hva bruker vi disse mediene til, og hva blir da forskjellig i forhold til hvordan ting var før disse mediene ble tatt i bruke (ble digitale).

Dengang nerdene eide internett brydde man seg jo heller gjerne ikke så mye om å lage brukbare verktøy, siden å finne ut av verktøyet jo var halve moroa i seg selv. Dermed var håpløse ordninger som Geocities eller «kod din egen side med tabeller» løsningen dersom man ville ha en egen plass å si noe på nett. Det er nesten så det burde blitt kalt «den usosiale webben», maskinorientert som det var. Og orientert mot dem som liker det maskinorientert. Men det gjør jo de færreste, så dette med flere medier enn ren tekst skal heller ikke kimses av. For folk flest så er lengre opphold i uornamenterte ren-tekstmiljøer som Usenet like fristende som å innrede en stue uten møblement.

Med blogger og andre elementer fra «den nye skolen» har man en helt annen tilnærming, feeds for eksempel, eller skillet mellom struktur, form, og presentasjon. Og vips, så kan hvem som helst bruke nettet til å si det de ønsker på sider som faktisk forandrer seg over tid og som ikke er fulle av animerte gravemenn og blinkende mørkeblå bokstaver på svart bakgrunn.

Nå er det lett for oss som er litt ekstra involvert å overvurdere fenomenene vi følger, og flesteparten av dagens kidz (ha!) driver nok verken med feeds eller Underskog eller med blogging. Men man ser jo hvilken retning det bærer. Nesten alle bruker MSN og har konto på Blink, nesten alle har en kompis eller venninne som har lagt ut vovede bilder av seg selv, de sender hverandre lenker, de ser på YouTubevideoer osv osv. Og når de er voksne er det hele kommet et godt stykke lengre igjen. Skræk.

Nye medier er vel ikke noe mer enn en samlebetegnelse for medier nyere enn de som var vanlig igår?

Det er vel mer fruktbart å identifisere de ulike nye mediene vi ser, som sosiale / interaktive/ semantiske / dynamiske medier til forskjell fra feks digitale statiske medier und so weiter…

I morra, når noen finner opp et revolusjonerende medium som ikke har noe med bits&bytes å gjøre. Hva kaller vi det ? Neomedia? Og skal vi da fortsette å kalle dagens medier for ‘nye medier’?

Så ut over det massive nedslagsfeltet og muligheten for å arbeide med flere medier enn ren tekst, hva er det egentlig som er «nytt» ved den sosiale webben? (Selvfølgelig er det ting som er nytt, men det kan være et tankekors…)